Det er mange år siden undertegnede første gang hørte om en forlatt bilskrot i Värmland, like over grensen fra Østfold. Til tross for at det er bare et par timers biltur, skulle det gå helt til i høst før jeg avla stedet et besøk.

Etter å ha svingt av E18 ved Tøcksfors er det et par mil på stadig smalere og dårligere vei før man kommer til Ivanssons Bilskrot i Båstnäs. Synet som møtte meg var overveldende. Jeg hadde hørt at det var mange biler, men at det skulle stå over 1000 biler rundt omkring på området var mer enn jeg hadde regnet med. Men det var ikke antallet som gjorde størst inntrykk, det var tilstanden. Siden virksomheten ble nedlagt på 80-tallet har naturen gradvis prøvd å ta bilene tilbake. Den lave høstsola skinte på rustne karosserier og knuste lykter. Mose i alle slags grønnfarger vokste friskt på bilene. På noen vokste et tre opp av motorrommet, ja til og med gjennom gulvet. Innover i skogen sto biler stablet i flere høyder, og minnet om når bilismen vokste frem på 50 og 60-tallet.

Volvo PV på rekke og rad

Det var en spesiell stemning å gå rundt der i skogen og se på bilene og tenke tilbake til egen barndom når disse rustne og mosegrodde bilene var et vanlig syn på veiene. Diskusjonen går om stedet skal vernes som kulturminne, eller saneres av miljøhensyn. Ennå står skroten urørt, og det anbefales å ta en tur før det er for sent. Dette stedet må oppleves, men med disse bildene vil vi prøve å gi deg et inntrykk av hva som venter deg.

En mosegrodd «fenmerca» står like ved brødrenes bolighus

Mange kunne nok tenkt seg å få tak i en av de mange VW-bussene som står på tomta

En mosegrodd Taunus

En forlatt raggarbil?

Høstsolen gir fin glød i de rustne bilene

Gamle Forder ved veis ende