I starten av 60-årene hadde en ung Italiensk bildesigner gjort seg bemerket langt utenfor landets grenser. Navnet var Giorgetto Giugiaro. Han var læregutt hos Bertone, og var der blant annet ansvarlig for designet av Alfa Romeo Giulia Sprint, populært kalt Bertone coupe. I 1966 hadde han begynt hos Ghia, og en av de første oppgavene han fikk der var en ny Maserati. Giugiaro løste oppgaven med glans, og Ghibli ble en av 60-tallets vakreste biler.
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Ghilbli er en lang og lav bil. 4,70 meter lang og bare 1,16 meter høy. Et langt panser og en markert kupé. Fronten er spiss, med en lav grill og skjulte vippelykter, noe som forsterker inntrykket av den lave bilen. Den skarpe vinkelen på frontruten markerer tydelig overgangen til kupéen, og går over i en forholdsvis høy hekk som oser av muskler.
Mange lekre detaljer. Legg merke til bakvinduet som strekker seg langt fremover taket.
Et spesielt designelement er det store bakvinduet som går nesten helt frem til over forsetene. I likhet med Mistral har også Ghibli navnet sitt etter en vind. Denne gang en Nord-afrikansk vind som flytter sand over Sahara. Ghibli ble en av de mest populære Maserati, og ble solgt i 1296 eksemplarer frem til 1973. I 1969 kom det også en åpen versjon, og en større 4,9 liters motor med betegnelsen SS
Mange ble begeistret
Bilen ble først vist på bilutstillingen i Geneve, og vakte umiddelbart stor begeistring. Dette var en mye mer moderne og elegant bil enn mange av konkurrentene, og kunne sikkert solgt stort bare på grunn av utseendet.
Lav front gir et aggressivt utseende
En av de som lot seg begeistre var Henry Ford II. Han kjøpte den første bilen som rullet i land i USA. Prisen var $19.000, det samme som fire nye Thunderbird. Det sies at Henry var så begeistret over bilen at han ga Orsi-familien et tilbud om å kjøpe hele fabrikken. Andre prominente eiere av Ghibli var Sammy Davis Jr og Peter Sellers. Luksusfølelsen nemlig var stor i Ghibli, med et elegant interiør og mye utstyr. Både aircondition og elektriske vinduer var standard. Automatgir kunne leveres som ekstrautstyr (3-trinn Borg Warner), mens standard var en 5-trinns girkasse fra ZF.
Imponerende ytelser
Motoren var i utgangspunktet den samme V8 som var brukt i 450S, og senere Mexico og Quattroporte. I Ghibli ble den utstyrt med tørrsump-smøring, noe som ga Giugiaro muligheten til å lage den lave fronten. En artig detalj er at motoren opprinnelig på løpsbilene var levert med dobbel tenning (twin-spark).
Legg merke til hullene beregnet for dobbelt sett tennplugger
Dette ble ikke brukt på Ghibliene, likevel er hullene i topplokket fortsatt markert men ikke utfreset. De tidligere utgavene hadde 4,7 liters volum, mens på de senere (SS) hadde volumet økt til 4,9 liter. 4 Weber forgassere forsyner seg med drivstoff fra to bensintanker, plassert bak bakakselen med påfylling fra hver sin side. Motoren yter 310 hk (335 for SS), noe som gir bilen en toppfart på over 250 km/t og en 0-100 sprint på ca 7 sekunder. Imponerende ytelser på 60-tallet. Den nærmeste konkurrenten var Ferrari Daytona, som hadde V-12 motor og høyere ytelser til samme pris. Mange foretrakk likevel Ghiblien fordi den var mer komfortabel å kjøre, og i manges øyne også penere å se på.
Restaurert i Italia
De elegante skinnsetene er like behagelige som de ser ut til
Eksemplaret vi presenterer her kom til Norge fra USA i 1997. Den hadde da blitt omlakkert til rød, og hadde sort interiør. Etter å ha byttet eiere noen ganger ble den sendt til Italia for restaurering og tilbakeført til originale farger. Når den var ferdig restaurert for noen år siden var det Dagfinn Moe som fikk oppdraget med å hente den hjem igjen til Norge. noen år senere bestemte eieren seg for å selge, og Dagfinn benyttet anledningen til å overta bilen han hadde blitt godt kjent med. Han driver nemlig firmaet Sportivo AS, som har spesialisert seg på service og reparasjon av klassiske italienske biler. Dagfinn kjenner derfor godt til bilen helt fra den kom til landet.
Tidlig utgave
Tidlige Ghibli kjennetegnes med vippebrytere. Senere ble alle bryterne slik som de to i midten.
Med chassisnummer 168 er dette en meget tidlig Ghibli, produsert sent på året i 1967. De første bilene skiller seg ut med noen markerte detaljer. Utvendig ser man det først på fronten der de siste bilene fikk støtfangerhorn, og et mer avrundet design på vippelyktene. Bak har man endret på koffertlokket, og fjernet delen som gikk ned mellom baklyktene på de første modellene. Innvendig ser man forskjellen først og fremst på vippebryterne som på de senere modellene ble erstattet av rektangulære brytere. De tidlige bilene hadde Smiths instrumenter, mens de senere fikk Veglia Borletti. De tidlige bilene hadde felger med ”knock-off” sentermutter, mens de siste fikk vanlige hjulbolter.
På langtur
Lekkert bagasjerom med god plass til feriebagasje for 2 – En ekte Gran Turismo
Ghiblien er en flott bil å kjøre, slik en ekte GT-vogn skal være. Når vi besøkte Dagfinn i 2014 var han i gang med forberedelsene til en ny langtur. Han skulle nemlig delta på Maseratis 100-års feiring i Italia, og kombinere det med ferie ved Como-sjøen. Han håpet også å få med seg noen fjellpass i Alpene på turen. Han har ingen betenkeligheter med å legge ut på tur med en slik bil. Forberedelsene går stort sett på generelt ettersyn og et oljeskift. Selv om det er en eksklusiv bil er det enkel mekanikk, og svært lite man ikke kan reparere underveis med normalt verktøy. Her blir man ikke stående langs veien fordi en elektronisk komponent gir feil signaler til en computer.