67’ Plymouth Belvedere GTX er i utgangspunktet ikke noe spesielt vanlig syn på norske veier. Enda mindre vanlig er det å finne eksemplarer som er solgt nye i Norge. Et slikt sjeldent eksemplar er Kjell Magnussen fra Onsøy eier av.
Tekst og foto: Ruben Handelsby
For Kjell Magnussen har det handlet om bil nær sagt hele livet, og i all hovedsak amerikansk bil. Sin første amerikaner kjøpte han for penger han fikk da han sto til konfirmasjon, en 1961-modell Ford Fairlane til den nette sum av 3.000 kroner. Han ble ikke uventet utdannet bilmekaniker og gikk i lære hos Fredrikstad Automobilforretning, som byens Ford-forhandler het på den tiden. I 1981 begynte han hos Sarpsborg Motorverksted og var der nesten 10 år før han så smått dro i gang sin egen virksomhet, Magnus Motor, hvor han fremdeles jobber og er en av eierne.
Kjell Magnussen har lagt ned et formidabelt arbeid med sin 67’ Plymouth GTX, og har all mulig grunn til å være fornøyd med resultatet!
– Det var nettopp gjennom jobben i Magnus Motor at Kjell stiftet bekjentskap med Plymouth’n som det etter hvert skulle vise seg at han ble eier av. En septemberdag i 2005 ble han kontaktet av Terje Spook fra Vinterbro, for øvrig bror av den mer kjente moteskaperen Per Spook, og ble spurt om han kunne bistå med en motorjobb på en 72’ Ford Ranchero GT. Undersamtalen kom Spook tilfeldigvis til å nevne at han hadde en bil til stående som han også kunne trenge litt hjelp med etter hvert. Da han sa at det var en 67’ Plymouth GTX ble jeg nesten stum, forteller Kjell som lenge hadde hatt en stor forkjærlighet for nettopp denne modellen. Og han ble ikke mindre målløs da Spook i neste setning forteller at bilen faktisk ble kjøpt ny i Norge i 1967!
Ber om å få kjøpe bilen
Plymouth GTX fra 1967 har en slank og stram linjeføring. Luftinntakene på panseret indikerer at vi har med en muskelbil å gjøre.
De avtaler at Kjell skal ta seg en tur til Vinterbro for å se på bilen, slik at han på bakgrunn av det kan gi en prisantagelse på hva det vil koste å sette bilen i stand. Få dager senere er Kjell på plass hos Terje Spook i Vinterbro og kan med egne øyne iaktta en tilnærmet urørt norsksolgt 1967 Plymouth Belvedere GTX. Det var en sterk opplevelse, må Kjell innrømme.
Mens han ser over bilen er det egentlig bare én tanke han har i hodet, nemlig å få kjøpe den. Jeg dristet meg til å spørre om den var til salgs, forteller Kjell, men Spook svarte at han ikke hadde tenkt noe særlig over det, og at han ikke ønsket at den skulle havne i hendene på noen som ikke viste å ta vare på den. Det ble ikke noe mer snakk om det den dagen. To uker senere tar Kjell kontakt igjen og spør om han kan komme å besiktige bilen en gang til med tanke på prisanslaget han skulle gi på å sette bilen i stand. Tilbake i Vinterbro tar Kjell nok en gang mot til seg og spør om bilen er til salgs. Terje Spook ser på han og sier; Ja, den er til salgs, men da skal du kjøpe den! Han hadde nemlig gjort litt research rundt Kjell og hadde blant annet sett noen biler han hadde restaurert. I tillegg hadde han funnet ut at Kjell var medlem nr. 004 i WPC Club of Norway. Den klubben var nemlig Kjell med på å stifte i 1976 (WPC er for øvrig en forkortelse for Walther P. Chrysler, som var grunnleggeren av Chrysler Corporation). Kjell ble med andre ord funnet verdig til å overta bilen og det ble handel der og da.
Legg merke til den karakteristiske knekken i takkonstruksjonen over de bakre sidevinduene.
– Spook hadde et spesielt forhold til denne bilen, og det var ikke så merkverdig at han ville forsikre seg om at den ville bli tatt vare på av en eventuell ny eier. For Kjell overtok ikke bare en unik bil, men også en svært detaljert historie. Den inneholder langt flere detaljer enn vi har plass og mulighet til å beskrive her, men vi skal forsøke å gjengi de viktigste hendelsene.
Firmabil i Oslo
Bilen forlot fabrikken i Detroit, Michigan 17. februar i 1967. Den hadde speedometer med kilometervisning i stedet for miles og var altså produsert for eksportmarkedet. Etter sin ferd over Atlanter’n havnet bilen hos den svenske Chrysler-importøren, Saab Ana i Uddevalla, og ble deretter sendt via AS Autoimport i Moss til bilforhandleren Erik Ramm AS i Ullevålsveien i Oslo. Her ble bilen solgt av selger Bjørn Froding og ble registrert den 2. mai samme år. Dagen etter kunne selgeren overlevere bilen til sin første eier, Gabriel Paulsen Handelsgartneri.
Dette er vognkortet som dokumenterer at bilen ble registrert 2. mai 1967 på sin første eier, Gabriel Paulsen Handelsgartneri, utstedt av Statens Bilsakskyndige.
– På dette tidspunkt var Terje Spooks kone Ingerid ansatt hos bilforhandler Erik Ramm AS, og ved en tilfeldighet fikk Terje et glimt av GTX’n en dag han var innom og bilen var under klargjøring. Ingerid forstod at Terje var svært interessert i denne bilen og formidlet på et tidspunkt beskjed om at de ønsket å bli kontaktet dersom bilen på noe tidspunkt skulle selges. Da bilen den 21. september 1978 ble solgt var det imidlertid ikke til Terje Spook, men snarere tilbake selgeren Bjørn Froding som registrerte bilen på sin kone Kari. Det skulle likevel ikke gå mer enn et snaut år før Froding valgte å selge bilen igjen, og da ble Spook kontaktet og følgelig kjøpte han bilen. På dette tidspunkt hadde bilen gått 92.000 kilometer.
Interiøret, med unntak av gulvteppet, er i stor grad det originale som har sittet i bilen siden den var ny. Imponerende velholdt!
– Gabriel Paulsen brukte bilen mye både sommer og vinter. Han hadde hytte på Gol og bilen ble naturligvis benyttet til mange turer hit. Da Terje Spook overtok bilen ble den mer betraktet som et klenodium og ble kun brukt på pene sommerdager og aldri i regnvær. I vinterhalvåret sto den lagret på Sigdal hos broren Per.
– Terje Spook var en entusiast og sluttet ikke å interessere seg for bilen selv etter den var blitt solgt. Flere ganger var han i Onsøy og besøkte Kjell under restaureringen. Dessverre rakk han aldri å se bilen ferdig restaurert. Terje Spook gikk bort under et ferieopphold julen 2008.
Omfattende restaurering
Det meste av listverket på bilen, blant annet disse hjulbuelistene, er de originale som bilen ble levert med som ny.
Selv om bilen i utgangspunktet var i fin forfatning, måtte den restaureres for å komme i den stand Kjell mente den fortjente. 22. november 2005 startet arbeidet med å demontere bilen, og del for del ble nøye kontrollert , merket og oppbevart i system. Alt som kunne pusses opp og gjenbrukes ble tatt vare på, men enkelte deler måtte også erstattes og anskaffes, enten som brukte deler i god stand eller som nye reproduserte deler. Sistnevnte kategori har ofte svært varierende kvalitet, så brukte originaldeler i god stand er å foretrekke. Det ble derfor en del timer foran PC’n på leting etter deler på eBay og andre nettsteder, forteller Kjell.
Kjell har ikke bygget bil for utstilling. Dette er en bil som brukes! Her med kofferten klar i bagasjerommet.
– Da bilen var helt demontert ble karosseriet slipt helt ned til stålet og grunnet med epoxyprimer. Så fulgte et nitidig arbeid med retting og sparkling av alle små skavanker. Kjell ønsket å bruke minst mulig sparkel, så platearbeidet med karosseriet ble tidkrevende. Et arbeid hvor brødrene Ragnar og Tore Sogaard var til stor hjelp. Deretter fulgte lakkering i bilens originalfarge hos firmaet Skade og Lakk AS i Fredrikstad, også her har det blitt gjort en god jobb og Kjell har all grunn til å være fornøyd med resultatet.
Originale godt bevarte dørtrekk fra 1967.
– Motoren hadde på et tidspunkt blitt skiftet ut med en nyere variant, men Kjell ønsket å sette bilen tilbake i original stand og gikk dermed i gang med å lete etter riktig motor. Med god hjelp fra KS Auto Parts og Karl Ivar Skedsmo i Notodden fant de en originalmotor fra en tilsvarende bil med riktig årsmodell. Denne ble i likhet med bilen for øvrig også plukket helt ned, totaloverhalt, lakkert og satt i sammen igjen. Girkassen og flere andre vitale deler som styresnekke og lignende ble også overhalt, i tillegg til at alle deler i understellet ble sandblåst og lakkert, mange av dem med svart pulverlakk.
Batteriet ser ut akkurat slik det gjorde i 1967, men er i realiteten et topp moderne gel-batteri.
– Mye av det originale på bilen var i svært god forfatning og er beholdt. Se eksempelvis på bildene av interiøret. Her er både seter og dørtrekk de originale som har vært der siden bilen var ny. Det samme gjelder det meste av listverket på bilen, ja faktisk også mye av gummilistene! De har jo ofte en lei tendens til å morkne og bli dårlig etter en del år, men på GTX’n hadde de holdt seg forbausende godt. Alle vinduer er også originale. Likeledes felgene og ikke minst reservehjulet med originalt Redline diagonaldekk. Støtfangerne er originale, men har fått nytt krombelegg. Emblemene på bilen har imidlertid fått beholde sin patina, siden Kjell mente dette var noe av det som ga bilen identitet.
Lønn for strevet
Over 20.000 kilometer har Kjell sittet og kost seg bak dette rattet etter at bilen var ferdig restaurert våren 2009.
Kjell har ikke forhastet seg og har gjort restaureringsarbeidet svært grundig. Det finnes vel knapt en skrue på bilen som ikke er rørt. Over tre år gikk med før bilen kunne rulle ut på sin første prøvetur i totalrestaurert stand. Kjell har likevel fått lønn for strevet. For siden den første prøveturen 19. april 2009 har bilentusiasten fra Onsøy kost seg masse på tur med bilen, og har kjørt over 20.000 kilometer. I tillegg har han høstet hele 26 ulike premier og utmerkelser for bilen. Det er vel fortjent, for bilen er trolig like vakker i dag som da Gabriel Paulsen satte nøkkelen i tenningslåsen for første gang, onsdag den 3. mai i 1967.
