Da Tommy Engebretsen bestemte seg for å kjøpe seg en hobbybil igjen, lette han en god stund i Norge uten å finne noe. Plutselig dukket det opp en melding fra USA, hvor en bekjent stilte seg til disposisjon for å bidra med å lete og ikke minst besiktige aktuelle objekter. Det resulterte i handel.
Tekst og foto: Ruben Handelsby
Tommy Engebretsen i Fredrikstad har vært bilinteressert hele livet. Bare tre år gammel sto han mellom setene i sin fars Volvo 144, og ramset opp det ene bilmerket etter det andre etter hvert som det kom møtende trafikk. Åtte år senere fikk han overta den gamle Volvoen for å ha den som lekeplass, men i stedet for å leke i den begynte 11-åringen å interessere seg for mekking. En gryende lidenskap for biler var født, og den har vært vedvarende for Tommy.
Amcar-eier som 19-åring
Opp igjennom tiden har Tommy hatt et betydelig antall biler i sitt eie. Mange av disse har vært veteranbiler, og variasjonen i modellutvalget har vært stor. Volvo 142, Ford Escort MK2, Opel Commodore, Opel Ascona, BMW 323, for å nevne noen. Som den observante leser har oppdaget, omfatter Tommys bilinteresse både europeiske og amerikanske biler, og allerede som 19-åring kunne han stolt rulle sin første amcar inn på tunet, en Plymouth Volare fra 1980. Etter det har listen over amcars også blitt lang og innholdsrik. I tilfeldig rekkefølge kan nevnes blant andre 71’ Oldsmobile Cab, 67’ Chevrolet Chevelle, 70’ Chevrolet Corvette og 68’ Chevrolet Camaro. Tommys siste hobbybil var en 72’ Camaro som han solgte for omtrent to år siden.
– Etter at jeg hadde solgt Camaroen hadde jeg egentlig tenkt å la bilinteressen få pause en stund, forteller Tommy, men ting skulle vise seg å bli annerledes. Bare noen måneder senere mistet nemlig Tommy moren sin, og i den tunge tiden som fulgte ble det god terapi å titte litt på biler igjen. Etter hvert bestemte han seg for å skaffe seg en ny hobbybil, og la blant annet ut en annonse på Finn under tittelen ”Amcar ønskes kjøpt”. Han fikk noen henvendelser, men ingen som fanget interessen i nevneverdig grad.
Så dukker det plutselig opp en melding fra en bekjent i USA. Kent Johansen er bror av en av Tommy sine kamerater, og er bosatt i statene. Han hadde hørt at Tommy var på leting etter en amerikansk klassiker og tilbød seg å være behjelpelig med å finne et bra eksemplar.
Mye dårlige biler
– Til å begynne med så vi på alt mulig, men fokuserte etter hvert mest på å finne en Chevelle fra slutten av seksti- eller begynnelsen av syttitallet, forteller Tommy. Å finne et bra eksemplar var imidlertid ikke så lett. Enten var det bare dritt eller så ble de solgt omtrent med én gang. På et tidspunkt streifet tankene også innom Pontiac Trans Am – en bil Tommy har vært meget fascinert av helt siden Smokie and The Bandit-filmene. Burt Reynolds, som spilte hovedrollen, kjørte nemlig en slik bil i filmen. Også her var det mye dårlige eksemplarer ute og gikk. Ofte ihjelskrudde eller fulle av rust. De fine eksemplarene var ofte svindyre.
Men en kveld Tommy satt og tittet etter biler på nettet, dukket det opp en annonse for en Trans Am. Bilen så bra ut på bildene og selgeren virket å være en seriøs fyr. Tommy tok kontakt med Kent i USA og fortalte om annonsen han hadde funnet. Kent tok den lange kjøreturen (åtte timer én vei) for å besiktige bilen. Han ble møtt av en godt voksen kar på 66 år, og han hadde hatt denne bilen siden den var ny i 1979. Sammen med kona hadde de hatt en rekke hyggelig turer med denne bilen, men nå hadde kona gått bort og mannen synes det ble tomt og stusselig å kjøre alene. Bilen hadde blitt stående som en støvsamler og eieren hadde funnet ut at det var bedre at den ble solgt til noen som kunne ha glede av den.
Bilen var en spesialutgave av Trans Am som heter Smokie and The Bandit Edition, og som er som navnet tilsier en utgave basert på bilen som ble benyttet i filmen. De som har sett disse filmene forstår da at det er 2’ern vi snakker om, for i den første filmen var det en 1977-modell som ble benyttet. Smokie and The Bandit-filmene ble spilt inn i Alabama, og Tommy synes det er litt gøy at bilen hans var registrert i nettopp dette området da den gikk i USA.
Skuffelse i Drammen
Kents rapport etter besiktigelsen beskrev en bil i bra bruksstand. Litt matt lakk enkelte steder, men samtidig så godt som rustfri. Tommy valgte å slå til og fire uker senere sto bilen på kaia i Drammen. Det var imidlertid ikke et spesielt oppløftende syn som møtte Tommy på Drammen havn da han kom for å hente bilen. Hele bilen så helt matt ut, panseret hang på halv tolv, og dekkene var nesten flate. Som om ikke det var nok, så ville heller ikke bilen starte. Tommy følte at tilværelsen gikk i grus, og var et øyeblikk helt sikker på at han virkelig hadde kjøpt ”katta i sekken”.
Ved litt nærmere øyesyn viste det seg at det ikke var lakken som var matt, men at hele bilen var dekket med tørket saltvann, ettersom den ikke var blitt fraktet i container på sin ferd over havet. Min far gned litt med fingeren på den ene skjermen, og blank lakk kom til syne. Videre fikk jeg litt hjelp av en kar som hadde startkabler og som tilbød meg starthjelp. Motoren startet med en gang og hadde en veldig fin gange. Det var en stor lettelse, forteller Tommy.
Vel hjemme i Fredrikstad var det bare å gyve løs med såpe og vann, lakkrens og polish. Det ble mange timers arbeid, men resultatet ble bra. Bilen er på ingen måte plettfri, men den er i originalstand, forteller Tommy. Den hadde fått veldig godt teknisk vedlikehold av sin forrige eier, og da Tommy skulle vise den hos Biltilsynet for kontroll før registrering, gikk den gjennom uten en eneste bemerkning.
Tommy sin Trans Am har en Olds V8 motor med sylindervolum på 6,6 liter. Originalt yter denne motoren rundt 200 hestekrefter, men dette eksemplaret er oppgradert med blant annet modifiserte topper og andre kamaksler, og yter ca. 300 hestekrefter.
– Bilen blir brukt så ofte som mulig til koseturer og crusing i sommerhalvåret, men den er så god å kjøre og er originalt utstyrt med aircondition, så det er heller ikke noe problem å ta den ut på langtur, forteller Tommy. Om sommeren er det crusing i Halden på onsdager og der pleier ofte både Tommy og faren hans å være med.