Finn Magnus Larssen i Askim glemmer ikke når en kollega skulle vise frem sin nye bil en sommerdag i 1972. Ute på parkeringen sto en NSU RO 80. En slik bil hadde Larssen aldri sett før, og den spesielle bilen vakte en livslang interesse hos ham.
Tekst og foto: Olav Barhaugen
Det skulle ennå gå noen år før Finn kunne skaffe seg sin egen RO 80, men i 1978 kunne han endelig kalle seg RO 80-eier. En blå 1972-modell var bruksbilen frem til 1982 da den ble overlatt til broren Wiggo. Så var det noen år uten NSU frem til han kjøpte en sølvfarget 1975-modell fra Tyskland. Denne ble brukt jevnlig frem til 2002 da han ble påkjørt bakfra. Broren Wiggo hadde da blitt en ekspert på RO80, og overtok også denne bilen. Den ble gjenoppbygd som verdens eneste RO 80 coupe, og vi skrev om denne bilen i 2011. Bilen i denne artikkelen er Finns tredje RO 80, og ble innkjøpt fra Sverige i 2003.
Sett bakfra blir kileformen mer tydelig
Oppgraderinger
Bilen hadde blitt restaurert på 90-tallet, og var i god stand. Kun mindre oppgraderinger har blitt gjort gjennom de 12 årene han har eid bilen. Et system for å blande inn totaktsolje i drivstoffet har blitt montert, sammen med elektronisk tenning. Finn har også montert stivere fjæring, og byttet seteryggene til en nyere modell med nakkestøtter. Dette er oppgraderinger som er velkjent blant RO 80-eiere, og forbedrer bilens pålitelighet, komfort og ytelse.
Porschefelger kler bilen godt, og gir mulighet for større dekk.
Finn har også montert felger fra Porsche, noe som tillater en litt større dekkdimensjon. Bilen blir mye brukt gjennom sommerhalvåret, og det har stort sett blitt en tur hvert år til hjemstedet Mosjøen. Der har broren og nevøen et velutstyrt verksted med landets største samling av RO 80-deler og komplette biler. Der får bilen nødvendig service og vedlikehold. Siden lakken begynte å få noen sår og slitasje fikk den også en hellakkering for noen år siden. En demontering og grundig gjennomgang viste at bilen var helt rustfri og uten skader. Bilen fremstår nå som en særdeles velholdt og original bil om man ser bort fra nevnte oppgraderinger.
Porschefelger kler bilen godt, og gir mulighet for større dekk.
Prøvekjøring
Foruten turene til Nord-Norge har Finn også vært i Tyskland med bilen, og ble meget imponert over hvor stødig den var på veien, selv når speedometernåla passerte 200. Vi fikk prøve bilen en tur, og på svingete østfoldveier var den overraskende stabil til å være 45 år. Styringen var presis, og bilen lå som limt langs den hvite stripa. Motoren var turtallsvillig, men likevel nesten lyd- og vibrasjonsfri. Det mest uvante var girkassa, som er en halvautomatisk sak med tre gir. Det er ingen clutchpedal, i stedet er det en bryter i girspaken som løser ut clutchen så fort du tar i girspaken. Det er da viktig at man slipper opp gassen før man girer. Når vi ble vant til det gikk giringen som en lek, og det var også kraft nok i motoren til at man kunne kjøre i gang på andre gir etter stopp ved veikryss. Setene var meget komfortable, og det var lett å finne seg til rette bak rattet.
Klassisk dashbord. Legg merke til den originale selvsøkende Blaupunkt-radioen
Få til Norge
Det var spenstig gjort av NSU å lansere RO 80 i 1967. Høy pris, men også komfort og ytelse plasserte dem blant biler som Citroen DS, BMW E3 og Mercedes W114. Samtidig hadde den et design som var langt mer moderne enn disse. Selv i dag virker bilen moderne, og det overrasker oss ikke at bilen ble kåret til årets bil i 1968. Dessverre var det mange problemer i starten, og selv om forbedringene kom tett utover 70-tallet var det definitivt slutt både for RO 80 og NSU i sin helhet når siste bil trillet av samlebåndet 19. April 1977. Da hadde 37398 biler blitt produsert, hvorav bare en promille fant veien til Norge. 36 biler ble solgt via ordinære kanaler. Kun et fåtall av de opprinnelig norske eksisterer i dag, men det antas at totalt ca 30 biler er i drift, takket være import fra utlandet.
Slik ser det ut under panseret på en RO80
RO 80 begynner å bli svært ettertraktet blant samlere, men har fortsatt en overkommelig pris. Et kjapt søk på tyske annonsesider viser at man kan finne en fin bil for rundt 10.000 Euro. Deletilgangen er bra, takket være en stor innsats fra entusiaster. Noen deler fås kjøpt nye, og både den norske og internasjonale NSU-klubber sitter på store delelagre.