Scirocco – stormfull vind fra syd

Da Volkswagen døpte sin nye sportskupé for Scirocco – etter vinden fra sør som bringer med seg turbulente vindforhold – var det som et speilbilde av hvordan situasjonen var i styrerommene i Wolfsburg. Noen dager en varm vind, andre dager klam fuktighet, men hele tiden en mulig storm i anmarsj…

Av Sven Furuly

Slutten  på ’60-tallet var alt annet enn lystig i Volkswagen-konsernet. Tidligere har du her på Bilklassikere kunnet lese historien om Golf – bilen som ikke bare reddet VW ut fra sin luftkjølte og hekkmotoriserte blindgate, men som også har bidratt til at VW i dag er en av verdens største bilkonserner.

Blant de ulike skissene for en mulig avløser til det aldrende VW-programmet, fant den nytilsatte sjefen Kurt Lotz på inngangen til ’70-tallet to interessante forslag fra den italienske designeren Giorgetto Giugiaro. Den ene beskrev en kompakt, kort og høyreist liten familiebil med stor bakluke, mens den andre bar idéen til en lavere og mer elegant sportskupé.

Den første av disse skissene er grunnlaget for Golf, men også den andre var en viktig brikke i Volkswagens planer om fornyelse. Helt siden Karmann Ghia ble lansert i 1955 hadde VW-kundene hatt et elegant og sportslig alternativ – basert på velprøvd mekanikk og rimelige drivverk fra de trauste grunnmodellene. For å tilby noe mer moderne og attraktivt enn de aldrende Karmann Ghia modellene, ble en helt ny og sporty VW lansert i 1969. Det var VW-Porsche 914, som også skulle bygges hos Karmann. Utviklingen av bilen hade Porsche stått for, og planen var at begge fabrikker skulle markedsføre hver sin utagve. Porsche med en sekser og VW med den største og mest moderne luftkjølte boksermotoren, Type 4 på 1700 ccm og en effekt på 80 hk. VW hadde absolutt suksess med bilen, og ca 115 500 eksemplarer ble produsert med firesylindret motor. Porsche-utgaven med seks-sylindert motor ble imidlertid produsert i bare 3351 eksmplarer.

Scirocco kom før Golf

Scirocco var med andre ord en bil VW gjerne ville ha på programmet. Sammen med Golf og Passat skulle den danne en familie nye biler, basert på den forhjulsdrift-teknologien VW hadde fått gjennom oppkjøp av NSU, og flytte VW fra en teknologi-sinke til en bilprodusent med store ambisjoner.

De færreste er i dag klar over at Scirocco ble satt i produksjon før Golf. Karosseriene ble bygd hos Karmann, som også sto for montering av drivlinjen og ferdiggjøring av bilen. Produksjonen gikk i liten skala, og fordi Scirocco og Golf ikke bare er like mekanisk, men også i plattform og karosserikonstruksjon, ble dette sett på som en ”forproduksjon” av Golf, for å luke bort alle feil og mangler. Først etter at et flere tusen Scirocco var blitt produsert fra våren 1974, startet Golf-produksjonen i Wolfsburg for fullt, høsten 1974.

Giugiaros første design var mer rett i linjene, men i samarbeide med Karmann ble linjene endret litt på produksjonsbilene. Blant annet ble bilen litt lavere, og fikk det karakteristiske oppsvinget i nedrekant av sidevinduene bak.

Runde lykter og stor motor

Til å være en sportskupé kan vi i dag si at det minste og rimeligste motoralternativet, en 1,1 liter på 50 hk, var ganske puslete, men vi skal huske på at deler av målgruppen for den nye sportskupeen var Karmann Ghia –eiere, og disse var ikke akkurat bortskjemt med potente motorer. Den større motoren på 1500 ccm ble levert i to effektutgaver på 70 eller 85 hk. Kundene kunne velge mellom den enkle grunnmodellen N, eller utstysrsvariantene L, S og TS. Et kjennetegn for den svakeste utgaven er en enkel firkantet reflektor på hver side i fronten, mens de sterkere (og dyrere) utgavene alle hadde doble runde lykter. Selv hadde jeg en ”lagunenblau” Scirocco TS 1975-modell, som jeg overtok i 1977. Da gikk jeg over fra….. en VW Porsche 914! Akkurat slik markedsføringsfolkene i Ludwigsburg (en felles markedsføringsorganisasjon for både VW og Porsche) hadde håpet at kundene skulle reagere…

Året etter skiftet TS modellbetegnelse til GT, men utstyrsnivå og effekt var det samme. I juni 1976 startet produksjonen av Scirocco med 1600 ccm motor og den mekaniske K-Jetronic bensininnsprøytningen. Da ble også Scirocco GTI skapt, med 110 hk, akkurat som i Golf GTI.  Dermed fikk også Scirocco stivere fjæring, kraftigere støtdempere og mulighet for å kunne bestille stabilisatorstag som ekstrautstyr. Kraftigere skivebremser, bredere felger og større dekk var også nødvendig for å møte GTI’ens fartsressurser

Over en halv million

Til sammen bygde Karmann i Osbnabrück 504 153 Scirocco mellom februar 1974 og mars 1981. Det var en vakker bil, morsom å kjøre og akkurat passe ”smart” til å fylle rollene som en praktisk sportskupé – takket være den store bakluken. Som et lite apropos må jeg legget til – som den hardbarkede bilentusiasten jeg er – at det finnes, eller rettere sagt fantes, en bil med mange likhetstrekk til Scirocco. Jeg skriver fantes, for når så du sist en Alfa Romeo Alfasud Sprint? Om Karmann hadde dårlig rusbeskyttelse – noe som gjør første generasjon Scirocco temmelig sjelden, var Alfasud en bil som du hørte at rustet mens du sto og så på den… Forklaringen til denne likheten er at VW nølte med å takke ja til Giugiaros tegninger i 1968, og det italienske designhuset startet arbeidet med å selge inn det samme prosjektet, med bare noen små endringer, til nye potensielle kunder, og Alfa Romeo takket ja.

Høy selvtillit

De første skissene til andre generasjon Scirocco ble påbegynt allerede midt på ’70-tallet. Også denne er basert på plattformen til Golf I, men når Giugiaro presenterer sine skisser til en ny modell bestemte Volkswagen seg i 1977 for at deres egen designavdeling heller skulle stå for utviklingen av den nye Scirocco-generasjonen. Dette er ganske interessant, og sier litt om VW-konsernets fornyede selvtillit. Litt tidligere på ’70-tallet hadde også Porsche arbeidet med en sportsbil-prototyp for VW, som styret i Wolfsburg etter hvert takker nei til. Dette prosjektet var EA34, var utstyrt med en transaksel som overførte kreftene fra frontmtoren gjennom en girkasse midt på bakakselen. To-liters motoren på 125 hk kom fra varebilen Volkswagen LT. Porsche overtok selv prosjektet, og Porsche 924 ble dermed født!

Damefrisør-racer

Jeg kjøpte selv en 924 i 1978, tre år før den nye Scirocco II ble lansert på bilutstillingen i Genéve i mars 1981. Den nye modellen fikk en relativt lunken mottagelse, og produksjonstallene ble på ingen måte så høye som VW hade håpet på, i forhold til salget av Scirocco I. I både 1977 og1978 ble det produsert og solgt over 87 000 biler årlig, mens salget av den nye ble bare snaue 52 000 biler i 1981. I tillegg var over 20% av kundene kvinner, noe som den gang var langt over gjennomsnittet.

Produksjonen falt til bare 260 biler daglig, samtidig som motoraltrenativene ble begrenset og 1,3 literen forsvant. Allerede ved introduksjonen i 1981 ble det klaget over at den nye generasjonen var for dyr, og når også det rimeligste motoralternativet ble bort, forsvant enda flere kjøpere. I likhet med forgjengeren var det en rekke utstyrsvarianter, og disse kan vi se ved å studere betegnelsen på baklukene: L, CL, LS, GL og GLI. Salget gikk enda dårligere i 1982, med bare 48 000 solgte biler. Dette står i sterk kontrast til da Scirocco og Golf begge var helt nye på markedet: I 1975 ble det solgt 58 942 biler – 6000 mer enn det som var planlagt. VW svarte med å lansere en16V motor på 1,8 liter og 139 hk i 1983 for å posisjonere Scirocco mer som en kraftfull sportsbil. Fra modellåret 1983 var GTS modellbetegnelsen på denne sterkeste utgaven, og i 1985 og 1986 var betegnelsen GTX. Nye spoilere og sideskjørt dukker opp for årgang 1987, og den får også et litt høyere utstyrsnivå sommeren 1988. Dette er bare noen få måneder før den splitter nye sportskupéen VW Corrado blir presentert, og man kan undres over hvilke motiver VW fortsatt hadde for å fortsette produksjonen av Scirocco?

Den ble kun solgt i 72 og 95 hk utgaver, og fremstod dermed som et rimeligere alternativ til Corrado – der det minste motoralternativet var en 107-hester, selv om alt fokus og all medieoppmerksomhet var knyttet til den 160 hk sterke G60 kompressormotoren i Corrado.

Kjøp – om du finner en!

I september 1992 rullet den siste Scirocco II av pruksjonslinjen, og først 16 år senere, i 2008, dukket dagens modell opp. Å få tak i en god utgave av første generasjon Scirocco i dag er ikke lett. Heller ikke dårlige eksemplarer er lette å finne. Produksjonstallene var små, sammenliknet med Golf – i praksis på samme årlige nivå som Golf 1 Cabriolet. Rusten var et stort problem på de tidlige modellene, men tilgangen på nye karosserideler er ganske bra. Det er mulig å få kjøpt forskjermer, inner-/ytterkanaler, hjulhus, hele sidepaneler og hjulbuene bak. Karosserimessig er det dermed ikke så vanskelig å restaurere en Scirocco I, og de mekaniske delene er for det meste identisk med Golf. Den store utfordringen er interiørdetaljer og tekstiler. En bil med en fin og velholdt innredning er alltid å foretrekke, for de originale setetrekkene er det praktisk talt umulig å få tak i. En Scirocco er sjelden allerede i dag, og jeg tipper at spesielt den vakre Giugiaro-designede generasjon 1 har alt som skal til for å bli en virkelig samlebil-klassiker.