I vår serie om Coupéer er vi i dag kommet til Audi. Selskapet er nok mest kjent for sine sedaner og stasjonsvogner, men de har også gitt oss noen vakre coupéer.
Tekst Olav Barhaugen – Foto Audi Press/wheelsage.org
Selv om Audi har en lang historie helt tilbake til 1909, er selskapet slik vi kjenner det i dag en av Europas yngste bilprodusenter. Etter en brokete historie der de blant annet ble en del av Auto Union som en periode ble eid av Daimler-Benz og siden solgt til Volkswagen fremsto Audi som eget bilmerke igjen midt på 60-tallet. Først som navn på DKW’s nye modellserie med firetaktsmotorer som fikk navnet Audi 72, der tallet henviste til motorstyrken. Senere kom versjonene 60, 75, 80 og 90. Volkswagen hadde da tatt delvis eierskap over Auto Union, men disse første Audiene i praksis var en facelift av DKW F102.
Vi dveler litt ved Auto Union/DKW for å ta med en vakker coupemodell som ble basert på teknikken fra sedanen Auto Union 1000S, men som fikk et karosseri sterkt inspirert av datidens sportsmodeller, og da i særdeleshet Ford Thunderbird. Den ble lansert på bilutstillingen i Frankfurt i 1957, og ble produsert frem til 1962. Fra 1961 kom det også en cabrioletversjon som var i produksjon helt frem til 1965. Det ble bygd 5004 coupéer og 1640 cabrioleter. Den tresylindrede totaktsmotoren på 981 cm3 var nå skremt opp fra 44 til 55 hk. Det høres lite ut, men det ga den lette bilen (960 kg) en toppfart på ca 140 km/t.
Audi 100 Coupé
Den første Audi lansert under Volkswagens eierskap var Audi 100 C1 som kom i 1968 som firedørs sedan. Den var utviklet av Auto Unions ingeniører uten Volkswagen-sjef Heinrich Nordhoffs viten. Den hadde mye av designet til felles med de tidligere DKW-modellene som nå var omdøpt til Audi. Heldigvis likte Nordhoff bilen, og den ble satt i produksjon. Høsten etter ble en todørs versjon lansert, sammen med en usedvanlig elegant coupéversjon. Audi 100 Coupé skilte seg fra de andre tyske coupémodellene på den tiden med at den hadde lite til felles med sedanens design. På den måten var den mer i samme klasse som Auto Unions coupé fra 1958. På samme måte som sin forgjenger hadde 100 coupé sterk inspirasjon fra USA, denne gang Ford Mustang Fastback. Det tydeligste hintet til det er luftinntakene på C-stolpen. En detalj som vi også finner på Opel Kadett «Kiemen-Coupe». Det er også tydelig at designeren Ruprecht Neuner, var godt inspirert av italiensk bildesign. Vi finner likhetstrekk med blant annet Fiat Dino og Maserati Ghibli, begge forøvrig signert den langt mer kjente Giorgetto Giugiaro.
Audi 100 Coupé hadde 15 cm kortere akselavstand enn sine sedan-brødre, og den totale lengden var 23 cm kortere. Coupéen var også 2 cm bredere og 8 cm lavere. Ingen deler av karosseriet var identisk med sedanene. Eneste likheten var grillen med doble lykter som også ble levert på de mest påkostede modellene av sedan. Standardmodellen hadde enkle trapesformede lykter som fikk mye kritikk da de ga bilen et trist uttrykk.
Audi 100 Coupe er en av 70-tallets vakreste coupéer, men dessverre sto ikke ytelsen i forhold til utseendet. Den ble med rette kalt et får i ulveklær. Motoren på 1,9 liter var plassert foran forakselen, noe som gjorde bilen fremtung og understyrt. Samtidig var ikke 115 hk veldig imponerende på en forholdsvis stor bil. Om vi sammenligner med den samtidige Alfa Romeo 2000 GTV hadde den en lett aluminiumsmotor med overliggende kamaksel på 130 hk, 5-trinns girkasse og skivebremser på alle hjul. Audien hadde en gamledags støpejernsmotor med enkel kam, firetrinns girkasse og trommelbremser bak. Til gjengjeld bød Audien på bedre plass og bedre komfort.
Audi 100 Coupe var mere en komfortabel langturbil enn den sportslige coupén som den kune fremstå for. Den ble produsert i litt over 30000 eksemplarer frem til 1976. Såvidt vi har funnet ut ble det ikke solgt noen nye her i Norge, men flere kom inn som forholdsvis nye bruktbiler. Totalt kom det inn ca 30 biler til landet, og det er i dag registrert 12 stk på skilter.
Utviklingen gikk fort hos Audi gjennom 70-årene. I 1972 kom Audi 80 som erstattet de DKW-baserte modellene. Denne kan regnes som den første moderne Audi, utviklet etter etableringen av det nye Audi-konsernet i 1969. Audi 80 delte teknikk med VW Passat som kom året etterpå. Samtidig kom også Audi 50 som senere ble til VW Polo. I 1976 kom en ny Audi 100 og i 1978 var det tid for en ny Audi 80. Så, på bilutstillingen i Geneve i 1980 kom den store nyheten som skulle endre Audi for alltid.
Audi Quattro og Coupe B2
I et coupékarosseri basert på Audi 80 hadde Audis ingeniører plassert en nyutviklet 5-sylindret motor med turbo. I tillegg hadde de utviklet et nytt system for firehjulsdrift. Audi Quattro var født, og dette var en bil som skulle gjøre suksess både på landeveien og i rallyløypa. Bilen vakte naturligvis stor oppsikt, ikke bare på grunn av motoren, som var den første serieproduserte 5-sylindrede bensinmotor i en personbil. Mercedes hadde allerede i noen år hatt en 5-sylindret dieselmotor, men med bensindrift hadde det kun vært noen spede forsøk tidligere. Firehjulsdrift var også svært uvanlig på den tiden, selv om både Jensen og Subaru hadde hatt dette på programmet. Når Audi brakte firehjulsdrift inn i motorsporten ble det umiddelbar suksess, til konkurrentenes store fortvilelse.
Selv om Audi Quattro (senere benevnt Ur-Quattro) ble solgt i stort antall som gateregistrerte biler var det den snillere versjonen uten turbo og firehjulsdrift som ble den virkelige storselgeren. Godt hjulpet av imaget til sin sterkere storebror ble det solgt nesten 175.000 av Audi Coupé. Ja, den het bare Coupé og ikke 80 Coupé selv om den var basert på sedanmodellen 80. Audi Coupe (modellkode B2) ble levert med flere varianter av den 5-sylindrede motoren. Fra 1,9 til 2,2 liter. Den ble også levert med firesylindrede motorer på 1,6 og 1,8 liter. Ulike utstyrsnivå ble beskrevet med tilleggsbetegnelsene GL og GT. Fra 1984 ble coupéen også levert med firehjulsdrift. Da som Audi Coupe quattro. Legg merke til at quattro da ble skrevet med liten forbokstav, og da kun beskriver at bilen har firehjulsdrift. Den opprinnelige Audi Quattro (Ur-Quattro) hadde Quattro som modellnavn, og da med stor forbokstav. Audi Coupé quattro ble kun levert i rundt 8000 eksemplarer, og er derfor en sjelden bil i dag.
Audi Coupe B3 og S2
I 1988 var tiden kommet for en ny modell, også denne gang basert på sedanmodellen 80 som var kommet i ny utgave året før. (Modellkode B3) Nå hadde bilen fått et mye rundere og moderne design. Modellbetegnelsene som GL og GT ble nå erstattet av betegnelser som viste til motortype/størrelse. De femsylindrede motorene var fortsatt med, og kunne nå også fåes med fireventilers topp. Coupe 20V ble betegnelsen på dem. 2-liters firesylindret motor var også tilgjengelig med både 8 og 16 ventiler. Etter tre år var det klart for en facelift der den mest synlige endringen var at grillen nå var en del av panseret. Under panseret var en annen nyhet, nemlig en V6-motor på 2,8 liter og 175 hk. Senere kom også en 2,6-liter V6. Firehjulsdrift quattro var også tilgjengelig på denne coupéen i kombinasjon med enkelte motoralternativ. Det kom også en cabriolet-versjon i 1991.
Ur-Quattroen var i produksjon helt frem til 1991, men var da blitt litt utdatert sammenlignet med den nye coupéens mer moderne utseende. De siste årene kan man si at den solgte mest på grunn av sitt gode navn og rykte. Derfor ble det utviklet en sportsligere versjon av B3 coupéen. Den fikk samme motor som ble levert i Ur-quattroen de siste årene, en 5-sylindret turbomotor på 2,2 liter og 220 hk. Denne fikk navnet Audi Coupe S2 og ble den første bilen i en serie av sportslige S-modeller fra Audi. Grunnen til at det ble S2 og ikke S1 var at man anså Ur-Quattrone som den første S-modellen. Forøvrig ble S1 brukt som betegnelse på den siste versjonen av rallybilen Sport Quattro. Et beist med forkortet akselavstand og hele 530 hk.
I 1995 var det slutt på både Coupé og S2. Sistnevnte hadde også blitt lansert som sedan og Avant og viste dermed veien videre for hvilke biltyper Audi ville satse på. Modellbetegnelsene ble endret til de vi kjenner i dag, og etterfølgeren til Audi 80 ble hetende A4 og fikk aldri noen coupéversjon. Om man ser bort fra TT som er en annen biltype ble det ikke noen coupé fra Audi før A5 ble lansert i 2007. Men det er en modell vi i Bilklassikere får komme tilbake til om noen år.