Den 5. august 1888 er en milepæl i bilhistorien. Da la Bertha Benz og hennes to eldste sønner ut på det som er regnet for verdens første biltur.

Tekst: Olav Barhaugen – Foto: Mercedes-Benz arkiv

Bertha Ringer var født i en velstående familie i Pforzheim 3. mai 1849. Dette var en tid da det var vanskelig for kvinner å ta høyere utdannelse. Vitenskapsmenn var enige om at kvinnenes hjerne ikke var i stand til å absorbere og behandle store mengder informasjon. Men unge Bertha var oppvakt og teknisk interessert, og når faren en dag forklarte henne om hvordan et lokomotiv fungerte lyste øynene hennes opp. Takket være sin fars status fikk hun begynne på en skole for velstående piker da hun var ni år. Hun var en flittig elev, og favorittfaget var naturvitenskap.

En dag hun bladde i familiebibelen så hun at det var skrevet inn «Dessverre, en jente igjen» Dette var ført inn av hennes elskede far den dagen hun ble født. Dette sjokkerte henne, men trigget henne også til å ville vise verden at også kvinner kan utrette store ting.

Bertha var en ung, vakker og velstående kvinne, og manglet ikke beilere. Likevel valgte hun en pussig og pengelens motorkonstruktør.

En sommerdag i 1869 var Bertha og moren på en utflukt, og inn i vognen deres kom en ung og pengelens ingeniør. De kom i snakk med ham, og han fortalte at han jobbet med å konstruere en hesteløs vogn. Selv om den velstående og vakre Bertha sikkert hadde mange beilere, tapte hun sitt hjerte til denne mannen. Til tross for en pussig væremåte var hun sikker. Carl Benz var mannen hun ville ha ved sin side resten av livet.

Det manglet ikke på advarsler fra faren, som selv hadde bygd opp sin velstand med hardt arbeide og vellykkede investeringer. Men Bertha vendte det døve øret til. Hun hadde troen på Carl og hans evner, og allerede før de var gift investerte hun det meste av sine midler i å bygge opp Carls virksomhet. Samtidig som han jobbet med sin hesteløse vogn konstruerte og bygde han stasjonærmotorer til ulike formål. I 1886, 13 år etter bryllupet, kunne han presentere det som regnes som den første moderne bilen. Benz Patentwagen.

Til høyre en Patentwagen Model I. Til venstre en model III tilsvarende den Bertha og guttene kjørte med, bortsett fra sittebenken foran.

Den første versjonen var svært enkel, med en 1-liters 1-sylindret motor på 0,75 hk. Modell II ble litt større, og fikk noen forbedringer.  Modell III ble enda litt større, og fikk først en 1,0 liters motor på 1,5 hk. Senere kom en 1,6-liter på 2,5 hk og til slutt en 2-liter på 3 hk. Som standard hadde den en enkel sittebenk, men det var også mulig å få en ekstra benk i fronten, der passasjerer kunne sitte med ryggen mot kjøreretningen.

Carl Benz var på mange måter et teknisk geni, men en dårlig forretningsmann. Han hadde nok heller ikke den store troen på at denne hesteløse vognen ville få noen utbredelse. De få prøveturene som ble gjort var i området rundt verkstedet og motorfabrikken til Benz, og Carls fokus var nok mer på utvikling av motoren, enn å få til noe salg av kjøretøyet. Bertha derimot hadde stor tro på at dette kunne bli en suksess, og i hemmelighet pønsket hun ut en plan for å overbevise både ektemannen og resten av verden at dette kunne være fremtiden. Det var tross alt pengene hun hadde hatt med seg inn i ekteskapet som hadde finansiert utviklingen av kjøretøyet.

Carl Benz i sine eldre år, på en Patentwagen.

Tidlig om morgenen den 5. august 1888 vekket hun sine to eldste sønner Eugen (15) og Richard (14) og gikk bort til verkstedet der de trillet ut bilen, en Patentwagen Model 3. For ikke å vekke ektemannen som fortsatt lå og sov, trillet de bilen det første stykket, før de startet den og satte kursen mot Pforzheim. Når Carl Benz våknet fant han en lapp på kjøkkenbordet der hans kone hadde skrevet at hun og guttene hadde dratt for å besøke hennes mor. Når han kom ut i verkstedet så han at bilen var borte, og skjønte dermed at kona ikke hadde tatt toget.

Turen var nok ikke så godt planlagt, for når de endelig var ute på veien innså de at de ikke var sikre på hvor de skulle kjøre. De valgte derfor å holde seg til veier og steder de kjente til fra før. Derfor kjørte de først mot nord-øst til Wenheim, der de la om kursen sørover i retning Wiesloch.

Kart over kjøreruten til Bertha Benz og sønnene.

Siden bilen kun hadde blitt brukt til korte prøveturer i nærområdet var den ikke utstyrt med bensintank, kun en 4,5 liters beholder på forgasseren. Det var heller ikke vanlig bensin slik vi kjenner det i dag, men ligroin, som blant annet ble brukt for rengjøring og flekkfjerning. I Wiesloch tok drivstoffet slutt, og de måtte skyve bilen frem til byens apotek der hun fikk kjøpt 10 liter ligroin. Dette apoteket eksisterer fortsatt, og betegner seg selv som verdens første bensinstasjon.

Turen gikk ikke uten problemer, men Bertha og guttene løste det meste. I motbakkene måtte guttene ofte ut og dytte litt, og vann til kjøling av motoren fikk de i tettstedene de passerte, eller fra bekker og elver langs veien. Også i nedoverbakker fikk de problemer, da bremsen bare var et langt håndtak med en trekloss som ble presset mot bakhjulene. På hjemveien stoppet hun hos en skomaker i Bauschlott og fikk ham til å legge lær på treklossen. Dermed hadde hun funnet opp bremseklossen. Hennes tekniske ferdigheter hjalp henne også da hun renset drivstofftilførselen med en hattenål, og isolerte tenningskabelen med et strømpebånd.

Apoteket i Wiesloch regnes som verdens første bensinstasjon.

Når de nådde frem til Bruschal, og hadde tilbakelagt nesten to tredjedeler av den 106 km lange turen, sendte Bertha telegram til ektemannen, der hun orienterte ham om hvordan turen gikk. Det var nok en lettelse for Carl, som sikkert hadde gått det meste av dagen og vært bekymret for kona og guttene. Han ble nok svært lettet da han fikk telegram om at de var kommet velberget frem til Berthas mor i skumringen.

Noen dager senere tok de tre fatt på hjemveien. Denne gang hadde de studert kartet bedre, og kjørte dermed i noenlunde rett linje via Bruchsal og Hockenheim opp til Mannheim. Nå som de hadde løst flere av utfordringene med både drivstoff og brems gikk turen hjemover mye lettere for de nå erfarne bilistene.

Automobilen utviklet seg raskt. Her er Bertha og Carl Benz i en Benz Viktoria fra 1894.

Ved å fullføre denne reisen overbeviste hun ikke bare sin mann, men også en rekke andre skeptikere at automobilen hadde en stor fremtid foran seg. Hun hadde også bevist at kjøretøyet var fullt kapabelt til å gjøre en slik reise på totalt 180 km uten nevneverdige problemer. Etableringen av Benz & Cie. Rheinische Gasmotorenfabrik AG, Mannheim som skulle bli verdens største bilfabrikk, hadde nok ikke skjedd uten Bertha og sønnenes ekspedisjon. Det ble også klart at testing på landeveien under ulike forhold var viktig i utviklingen av bilmodeller.

I denne videoen kan du se hvordan man forestiller seg turen til Bertha Benz og sønnene foregikk.

Som et resultat av Berthas prøvetur ble bilen utstyrt med ett ekstra gir, for å kunne takle bratte motbakker bedre. Bremsene ble også utbedret. Frem til 1894 ble det bygd 25 biler med de tidligere nevnte motorvariantene fra 1,5 til 3 hk. Foruten sittebenk foran kunne bilen også utstyres med et foldetak etter kundens ønske. Den eldste Patentwagen modell III som eksisterer i dag er identisk med den som Bertha og sønnene brukte på verdens første biltur. Med 1,6 liters motor på 2,5 hk. Den ble først vist på en messe i München før den ble solgt til England. Den er i original stand og tilhører nå The Science Museum i London.

Selv om det hadde vært presentert flere ulike versjoner av «hesteløse vogner» helt siden 1600-tallet, var dette svært tungvinte farkoster som var krevende å både starte og manøvrere. Prøveturene gikk derfor over svert korte distanser. Carl Benz sin konstruksjon var enkel i bruk, og Bertha Benz viste også at den var kapabel til å kjøres over lengre distanser. Derfor er Benz Patentwagen anerkjent som verdens første moderne bil, og kjøreturen til Bertha Benz denne augustdagen i 1888 var verdens første biltur.