BMW’s coupéhistorie

BMW fikk ikke skikkelig fart på bilproduksjonen sin før litt utpå 60-tallet. Men siden den gang har de gitt oss mange flotte biler.

Tekst Olav Barhaugen – Foto: BMW Heritage

Det hele startet med flymotorer og motorsykler, men fra 30-tallet var de også bilprodusenter. Etter andre verdenskrig gikk det trått, og utover 50-tallet hadde de en merkelig blanding av biler. På den ene siden mikrobilen Isetta, som senere ble etterfulgt av 600 og 700. På den andre siden 501/502 som var forholdvis store biler med enten rekke-6 eller V8. I tillegg ble det bygd litt moderniserte versjoner av bilene fra 30-tallet. Siden denne artikkelen handler om coupé-modellene fra BMW hopper vi direkte til 1956 og BMW 503

Mens Europa hadde det tungt i etterkrigsårene var det atskillig bedre tider i USA. Østerrikeren Max Hoffmann hadde bygd seg opp som en eksklusiv bilimportør, og var ikke snauere enn at han kontaktet europeiske bilfabrikker for å få bygd modeller spesielt egnet for det amerikanske markedet. Mest kjent er kanskje Mercedes 300 SL der rundt 80% av total produksjonen ble solgt i USA. Dette gikk ikke upåaktet hen hos BMW, og i samarbeid med Hoffmann startet utviklingen av en 2+2 seters coupé. Den ble basert på teknikken fra BMW 502, og det var Albrecht von Goertz som sto ansvarlig for designet. Bilen fikk største motoralternativ fra 502, en 3,2 liters V8 på 140 hk.

BMW 503 ble bygd både som coupé og cabriolet, men samtidig ønsket Hoffmann en mer sportslig roadster-type bil som kunne fylle gapet mellom de små og motorsvake britiske roadsterene fra MG og Triumph, og den kraftige og dyre Mercedes. Dermed så BMW 507 dagens lys. I praksis var det en 503 med forkortet akselavstand og et mer elegant karosseri. Dessverre ble dette et kostbart prosjekt for BMW. I stedet for å være et billigere alternativ til Mercedes 300 SL ble de nesten like dyre, selv om BMW solgte dem med tap. Produksjonen gikk i tre år fra 1956 til 1959. Totalt ble det bygd 412 stk 503, derav 139 cabrioleter. Roadsteren 507 endte på 254 eksemplarer.

Selv om 503/507 ikke ble noen stor suksess for BMW, ihvertfall fra et økonomisk synspunkt, ønsket de fortsatt å ha et tilbud i det voksende markedet for luksuriøse coupéer utover 60-tallet. De tok kontakt med Bertone som designet et nytt karosseri, basert på det gamle 502/503-chassiset. Bilen ble presentert på bilutstillingen i Frankfurt høsten 1961, sammen med sedanen 1500 som skulle bli starten på BMW-slik vi kjenner dem i dag. Denne ble kalt «Neue Klasse» og er forløperen til det vi i dag kjenner som 5-serien. Modellbetegnelsen gjenspeilet motorstørrelsen, og coupeen fikk da navnet 3200 CS. Den markerte slutten på BMW’s teknisk utdaterte etterkrigsmodellen, samtidig som designet ga et hint om hva fremtiden ville bringe. Kun rundt 600 biler ble bygd frem til høsten 1965.

BMW 3200 CS var forøvrig den første BMW som hadde den såkalte Hofmeister Knick. Den har navnet sitt fra designeren Wilhelm Hofmeister som sto bak modellene i Neue Klasse, men designelementet hadde vært i bruk på mange bilmodeller i løpet av 50-tallet. Det er imidlertid sterkest knyttet til BMW og finnes på deres modeller frem til i dag.

Med Neue Klasse skjøt bilsalget hos BMW skikkelig fart, og i 1965 passerte de 100.000 solgte biler. Coupé-markedet var fortsatt interessant, og for å erstatte den aldrende 3200 CS tegnet Wilhelm Hofmeister en coupé basert på sedanene i Neue Klasse, men også med inspirasjon fra 3200 CS. Disse ble utstyrt med største motoralternativ fra Neue Klasse, en firesylindret 2-liter med 2 doble forgassere på 120 hk. Betegnelsen var 2000 CS. Det kom også en variant med enkel forgasser og automatgir som fikk betegnelsen 2000 CA. Senere kom den også med manuell girkasse, som 2000 C. Også coupéversjonene solgte godt, sammenlignet med sine forgjengere. Produksjonen gikk fra 1965 til 1970, og endte på ca 13700 eksemplarer. Neue Klasse var både teknisk og økonomisk en ny start for BMW, og nå var det på tide å prøve seg på luksusmarkedet igjen, og da nyttet det ikke å stille med firesylindrede motorer.

Mercedes S-klasse og Opels KAD (Kaptein, Admiral og Diplomat) modeller var målestokken når BMW konstruerte sin første bil som tok i bruk de velkjente chassiskodene med E foran. BMW E3 ble lansert i 1968 med modellbetegnelse 2500 og 2800, utstyrt med den nykonstruerte 6-sylindrete M30 motoren. En motor som i ulike varianter var i bruk hos BMW i nesten 30 år. Det ble også bestemt å flytte coupéen opp i premiumklassen, og Hofmeister tegnet da om den fire år gamle 2000-modellen. Den fikk et lengre frontparti for å gi plass til den 6-sylindrete motoren. Grillen ble også endret til samme utseende som E3, noe som forbedret utseendet betraktelig. Coupéen fikk chassiskode E9 og ble levert med 2,8 liters motor som 2800 CS. Fra 1971 ble den erstattet av en 3-liters versjon, og man endret da modellbetegnelsen til 3,0 CS. Denne motoren kunne man også få med bensininnsprøyting. Da økte effekten fra 180 til 200 hk, og på koffertlokket sto det da 3,0 CSi. Etter oljekrisen i 1973 ble også en 2,5-liters motor tilgjengelig i E9, men under 1000 ble bygd til det var stopp for serien i 1975. Da var det totalt bygd rundt 30.000 biler med du forskjellige motoralternativene.

BMW deltok også i motorsport med E9, og i samarbeid med Alpina bygde de en lettvektsversjon som fikk betegnelsen 3,0 CSL. Selv om motoren var uendret kuttet den tiden fra 0-100 km/t med rundt ett sekund, takket være 200 kg mindre vekt. Mange varianter ble bygd, og den råeste fikk et motorvolum på 3,5 liter, 4 ventiler pr sylinder og en effekt på 440 hk. E9 var også den første BMW som ble dekorert av kjente kunstnere i serien BMW Art Cars.

I 1972 var det en ny milepæl i BMW’s historie. Da ble «Neue Klasse» pensjonert, og vi fikk den første 5-serie, chassiskode E12. Disse ble først lansert med 4-sylindrete motorer fra forgjengeren, som 518 og 520. Etter hvert fikk vi også 525 og 528 med M30-motoren. Når E9 skulle få sin avløsning i 1976 var det derfor naturlig å basere den på 5-serien fremfor den store 7-serien som fortsatt var under utvikling. Dette ble da starten på 6-serien fra BMW, med chassiskode E24. Lavere, bredere og mer moderne enn forgjengeren, men manglet litt den klassiske elegansen fra E9-serien. Utviklingen gikk fort på den tiden, og E24 var på alle måter en bedre bil, ikke minst når det kom til kjøreegenskaper og sikkerhet.

6-serien ble presentert på bilutstilingen i Geneve våren 1976. Modellene 630 CS og 633 CSi var da tilgjengelig, og som på 5-serien henviste de to siste siffer til motorstørrelsen. 630 med forgasser hadde 185 hk, mens 633 med innsprøyting leverte 200 hk. Fra 1978 ble 635 CSi tilgjengelig, og i 1979 var det kroken på døra for forgasserversjonen som ble erstattet med 628 CSi.

I 1982 ble 5-serien fornyet, og 6-serien fikk de samme tekniske endringene men utvendig var den som før med noen få beskjedne unntak. Innvendig var det større endringer med annen layout på dashbord og instrumenter. Karosseristrukturen ble endret, slik at vekten ble redusert med 50 kg og stivheten ble forbedret. Den gamle L-jetronic motorstyringen fra Bosch ble erstattet av den mer moderne Motronic i 635CSi. Samlet reduserte dette forbruket med 17,9%. Fram mot 1984 ble 633 CSi faset ut, mens 628 fortsatt var tilgjengelig som en rimeligere variant. Men til tross for 10.000 DM lavere pris var den ikke spesielt populær. Totalt ble det solgt bare snaut 6000, mot over 45.000 av 635 CSi.

I 1985 ble BMW M5 lansert med en oppgradert versjon av M88-motoren fra supersportsbilen M1. Denne motoren fant også veien over i 6-serien, men det ble ikke noen M6 av den grunn. Betegnelsen ble M635, bortsett fra i USA der M6-merket kom på.

I 1987 var det slutt for 5-serien E28, og siden 6-serien var basert på 5-serien betød det endringer også for 6-serien. Denne gangen var det mest utseendet som ble oppgradert, blant annet med større spoiler/støtfangere lakkert i bilens farge.  Nå var det også slutt på 628, men 635 med og uten M foran fortsatte i to år til før det var slutt. Dette regnes som de beste versjonene av E24. Utviklet og forbedret gjennom over 10 år, og fullstendig fri for barnesykdommer som de tidligste modellene dessverre var plaget med.

E24 er den lengstlevende modellen i BMW’s historie. Den første bilen rullet ut fra samlebåndet 15. oktober 1975, og den siste den 14. april 1989. I løpet av litt over 13 år ble det bygd 86.219 biler. Dette ble også foreløpig slutt for 6-serien. Nå var det 8-serien som skulle føre coupétradisjonen videre hos BMW. En større og mer eksklusiv bil som med 8 og 12 sylindrete motorer var tilgjengelig kun for de godt bemidlede kundene. Ikke før i 2002 kom en ny 6-serie, men det vil nok gå noen år før du får lese om den her i Bilklassikere.

Når 6-serien ble pensjonert var det en mer eksklusiv modell som tok over stafettpinnen. BMW E31 ble levert med V8 og V12-motorer og var på ingen måte noen etterfølger til E24. Denne serien har vi presentert i en egen artikkel tidligere, og den kan du lese her: https://bilklassikere.no/bmw-850/