Av alle varianter av bilkarosserier er det coupéene som har stått for de mest eksotiske innslagene i bilhistorien, og også de mest attraktive. Men hva er egentlig en coupé?
Av Olav Barhaugen
Coupé kommer fra det franske ordet coupere som betyr å kutte. Det ble først benyttet på mindre hestevogner, beregnet på to passasjerer. Denne betegnelsen fant også veien til automobilen, og de første bilene med coupé-betegnelse hadde samme layout som hestevognene med sjåføren sittende i friluft foran, og passasjerene i en kompakt kabin bak.
Coupé-betegnelsen ble først brukt på små innelukkede hestevogner.
Etter hvert som bilindustrien utviklet seg ble det behov for å få standardiserte betegnelsen, og i 1916 fastsatte Society of Automotive Engineers (SAE) følgende definisjon: Coupé er en lukket bil, manøvrert fra innsiden med sitteplass for to eller tre, og noen ganger et bakovervendt fjerde sete. Senere ble definisjonen i henhold til ISO-sertifisering endret til at en coupé var en bil med to dører og fast tak. Normalt med begrenset interiørvolum og minst to seter og to sidevinduer. I USA ble ikke antallet dører spesifisert, men interiørvolumet skulle være mindre enn 33 cu ft. (ca 934 liter)
En typisk form på en 30-talls coupé. Her en Ford V8 5-window coupé fra 1936
Bildesignet endret seg raskt utover 1900-tallet og på 30- og 40-tallet var coupéer som regel forkortede utgaver av standardmodellene med mindre innvendig volum. Noen ganger med bakseter, og noen ganger som rene to-setere. I USA hadde vi også begrepet «Business coupe» der baksetet var erstattet med et lasterom der handelsreisende kunne ha sine vareprøver.
Et eksempel på coupé bygd av frittstående karosserimakere er denne vakre Maserati A6 fra Zagato.
Noen av de vakreste coupéene kom på 50- og 60-tallet. Noen var basert på samtidige sedan-modeller, men andre var helt egne modeller. Det var også en rekke frittstående designere og karosserimakere som bygde sine egne biler på motor og drivverk fra standardbiler. Mange i Italia, men også i England og Frankrike. Dette ble som regel svært kostbare og eksklusive biler som folk flest bare kunne drømme om.
Coupéversjonen av Opel Rekord er populær den dag i dag. Over 50 år etter lanseringen.
Utover 50-tallet ble coupéer mer tilgjengelige for folk flest. De fleste bilprodusenter med respekt for seg selv kunne nå tilby coupévarianter av sine modeller. Disse skilte seg ofte fra sedanmodellene bare med en mer skrånende taklinje og manglende bakdører. Fordelen var lavere utviklings- og produksjonskostnader, noe som gjorde dem mer tilgjengelig for folk flest. Samtidig utfordret det definisjonen av coupébetegnelsen. Hva skiller en coupé fra en 2-dørs sedan?
Opel Rekord 2-dørs sedan skiller seg fra coupéen med en større takflate og brattere C-stolpe, noe som ga bedre plass i baksetet.
I hovedsak kan vi si at det foruten kravet om to dører også er utformingen av taklinjen som avgjør om det er en coupé eller ikke. Det er her definisjonene spriker. Vi kan illustrere det med tre konkurrerende tyske bilmodeller fra slutten av 60-tallet. Alle tre ble levert både som 2- eller 4-dørs sedan og coupé. Opel Rekord C Coupé hadde en lang jevnt skrånende taklinje med en liten antydning til overgang mellom kabin og bagasjerom. Den skilte seg dermed kraftig fra sine sedan-søsken.
Her er Ford 20M som to-dørs sedan.
Ford valgte en annen tilnærming på sine coupémodeller. I dette eksemplet ser vi på Taunus P7b som kom i 1969. Her må man være en kjenner for å skille 2-dørs sedan fra en coupé. Her er det bare en litt kraftigere og svakt mer skrånende C-stolpe som skiller ved første øyekast. Kommer man nærmere innpå ser man også at Coupéen mangler B-stolpe og vindusrammer. Det er altså en hardtop, noe som også konkurrenten fra Opel er.
Og her er coupéen. Ser du forskjellen?
Audi gjorde noe helt annet. Mens Ford og Opels coupéer grovt sett var identiske med sedanen nedenfor vinduene hadde Audis Coupé svært lite til felles med sedanene. For det første var hele bilen 25 cm kortere enn sedanen. Frontruten var mer skrå, dørene annerledes og ikke minst hadde taket en helt jevn overgang mot hekken. Luftinntakene på C-stolpen satte prikken over i-en. Det eneste som lignet på sedanen var fronten, men den var heller ikke helt lik. Her valgte de altså en løsning mer på linje med hva de frittstående karosserimakerne ville gjort. Det vil si et helt nytt karosseri, men med klare referanser til modermodellen.
Audis coupéversjon av 100 hadde bare fronten til felles med sedanmodellen. Og heller ikke den var helt lik.
Alle tre kunne nok bære coupé-betegnelsen med rette, men puristene vil nok si at bare Audien var en ekte coupé. Noen vil nok også si at Fords M-coupéer egentlig er en 2-dørs sedan. Undertegnede er en av dem. Dette begrunnes med den hårfine forskjellen på taklinjen i forhold til 2-dørs sedan. Når det gjelder Opelen vil nok de aller fleste plassere den i coupé-kategorien. Uansett kan vi si at alle tre er elegante biler som på grunn av masseproduksjon og overkommelig pris gjorde coupédrømmen virkelig for mange.
Sedanversjonen av Audi 100 var langt fra like spenstig som coupéen.
Vi i Bilklassikere vil i tiden fremover gi dere en bred presentasjon av klassiske coupé-modeller. Følg med.