Det er en temmelig velkjent oppfatning at det var lanseringen av VW Golf som i 1974 forandret den tyske bilfabrikken fra å produsere den trauste ”Bobla”, med sin gammelmodige teknologi, til å plassere seg blant de mest innovative bilfabrikkene i Europa. Men de som hevder dette, aner neppe hvilken viktig rolle VW Passat spilte.
Tekst og foto Sven Furuly
Frontmotor med vannavkjøling og forhjulsdrift representerer den rake motsetningen til den teknologien Ferdinand Porsche brukte til å skape en av tidenes aller mest produserte bilmodeller, VW Bobla, på trettitallet. Selv om sportsbilen Porsche 911 med sin hekkmotor og bakhjulsdrift lever i beste velgående med denne teknologien – og eksemplar nr 1 million ble produsert den 11. mai 2017 – var dagene definitivt talte for en slik teknologi i en økonomisk, praktisk og sikker familiebil ved inngangen til syttitallet. Dette teknologiskiftet var slett ikke noe som skjedde ”over natten” slik mange tror. Allerede i 1964 overtok VW aksjemajoriteten i DKW fra Daimler Benz, og bare to år senere ble den første moderne forhjulsdrevede bilen med Audi-merke på hekken lansert. Det neste trinnet var oppkjøpet av NSU fabrikken i 1969, der en helt ny modell med frontmotor, forhjulsdrift og forhjulstrekk stod produksjonsklar. NSU K70, som modellen het, var en perfekt erstatning for den aldrende ”storbilen” VW Type 4 (411/412), og allerede i 1970 ble K70 lansert med VW-merke i grillen og solgt i over 200 000 eksemplarer i løpet av fire år.
Det er imidlertid først i 1972 VAG viser de to første ”ektefødte” barna av ekteskapene mellom Audi/NSU og VW. Det er to navn som på hver sin side bidro til å skape suksessen: Under ledelse av Audis sjefingeniør Ludwig Kraus ble det både konstruert en helt ny plattform og nye motorer, mens den italienske designeren Giugiaro tegnet karosseriet. Konstruksjonen fikk navnet B1 – og med unntak av hekkpartiet er både den første generasjonen av Audi 80 og den første generasjonen av VW Passat (den fikk internkode Type 32) temmelig like utseendemessig. Og begge heter henholdsvis Audi 80 B1 og VW Passat B1.
De første Passat-eksemplarene rullet ut av VW’s hovedfabrikk i Wolfsburg i mai 1973. Motorutvalget bestod av en 1,3 liter på 55 hk, en 1.5 liter på 75 hk, samt toppmodellen TS med 85 hk. Det ble konstruert et spesielt bakre hjuloppheng/fjæring på Passat’en, som ga et atskillig bedre og mer rommelig bagasjerom – sammenliknet med Audi 80. Det karakteristiske karosseriet hadde til å begynne med bare et lite bagasjelokk, men i januar 1975 fikk Passat en stor topphengslet bakluke – og ble dermed en praktisk og smidig kombikupé. En stasjonsvognvariant kom på markedet allerede året før, i 1974. Norske kjøpere måtte betale 38 000 kroner for en Passat i 1975, og Ford Taunus, Ford Cortina og Opel Rekord hadde fått en ny konkurrent.
I tiden fram til 1980 fikk Passat motorer med litt større sylindervolum og effektene økte noe. Frontlyktene , støtfangerne og andre detaljer ble også gradvis endret for å gi et mer moderne uttrykk. Bilen vi presenterer her er en Passat LS CC (Combi Coupé = stor bakluke) årgang 1978. Den har det seneste B1-designet, der de sorte støtfangerne avløser de tidlige smale og forkrommede støtfangerne. Passat ble produsert som denne fram til den ble avløst av B2 høsten 1980. Å finne en Passat i denne tilstanden i Norge – og med en kilometerstand på bare 82 000 – er nær sagt umulig. Etter endt tjeneste ble de fleste raskt gjort om til spiker og armeringsjern, men det finnes et og annet perfekt eksemplar i urestauret stand. Enda mer unikt blir det når bilen praktisk talt har vært eiet av samme familie i nesten førti år og aldri har hatt en skade. Den ble solgt ny hos VW-forhandleren Fjetland Bil i Stavanger, og har rullet sitt beskjedne antall kilometer i tørt og fint klima i Sirdal. Et område som forøvrig har mengder av veier som passer de smidige og fine kjøreegenskapene til Passat’en godt.
Dette eksemplaret har en 1.6 liter med 75 hk under panseret. For en som har hatt ”lappen” siden 1973 blir det et spennende møte med en ”uoppnåelig” bil fra min første epoke som bilfører. Min sjåførskolebil var nemlig en ”Boble”. Sammenliknet med Golf er den innvendige plassen raus, den har overraskende lavt støynivå og kjøreegenskapene er slett ikke dårlige – 45 år etter at Ludwig Kraus og hans team arbeidet med å finne den rette balansen mellom bilens McPherson forstilling og det smarte bakhjulsopphenget med separat plasserte fjærer og støtdempere.
Hvor mange slike biler kan det være igjen i Norge? Går vi tilbake til 1978 var ikke Passat en gang på listen over de 10 mest solgte bilene i Norge, til tross for at B1 ble produsert i ca 2,5 millioner eksemplarer fra 1973 til 1980. Gjennom åtte modellgenerasjoner har dette bildet endret seg en smule, og senest i fjor (2016) var Passat den fjerde mest solgte bilmodellen i Norge. Da Passat fylte 40 år (2013) var det solgt 124 750 eksemplarer i Norge, og legger vi til tallene for B8 som ble lansert den høsten, og fram til i dag nærmer vi oss 140 000 eksemplarer. Men hvor er de blitt av?
B1 og B2 er svært sjeldne, men heller ikke B3 (den med den glatte fronten uten grill – du husker vel den?) er å se på veiene.
Det er ikke tvil om at jeg vekker oppmerksomhet når jeg kjører rundt i dette oransjefargede objektet fra en tidsepoke der skarpe grønnfarger, stikkende gulfarger og turkis var høyeste mote – sammen med et rekkehus, barn og hund. Passat’en hadde plass til det hele, og Giugiaro-linjene står seg godt også i dag. Det er ikke vanskelig å se slektskapet til Golf og Scirocco, men husker du den første Audi 100 Avant? Den ble skapt og lansert i 1975 av ingen mindre enn Ferdinand Piëch, daværende utviklingssjef hos Audi. Vi ser tydelig at den første Avant var inspirert av Passat B1 CC.
Det blir en nostalgisk tur i den flotte Passat’en i det fine været. Jeg har kjørt mye Golf 1 Cabriolet de senere årene, men jeg får faktisk mer oppmerksomhet og hyggelige blikk fra mine medtrafikkanter i Passat’en. Den er et sjeldent syn, og mange møter nok sin egen barndom eller ungdom her. Det er entusiast-bilforretningen Rud Vintage Garage i Bærum som har bilen til salgs, og innehaver Bård Risan tror det er mindre enn 10 slike biler på skilt igjen i Norge. Kan det være sant? Jeg ringer til tidligere Informasjonsdirektør John Røhrt hos VW-importør Harald A- Møller. I dag er han pensjonist, men ansvarlig for bilimportørens mange mueumsbiler og historiske arkiver. De anskaffet selv en Passat B1 for et år siden – et enda tidligere eksemplar med tynne forkrommede støtfangere – men måtte til Sverige for å finne et godt eksemplar. Han kan bekrefte at det knapt finnes en eneste gammel Passat igjen, og den som får tak i et godt eksemplar i dag har en unik samlerbil. Når jeg senere ser på bildene jeg har tatt, blir det da med enda mer ærbødighet interesse. Visst er den unik, og jeg håper faktisk at den får en eier som vil bruke den, og ikke bare gjemme den bort som en solid investering. Det er slike biler som skaper glede ute i trafikken – og ikke minst på møter blant eiere av klassiske biler.
Hei
Har ein gul Pasat LD-79,gått 82000, orginallakk, ein eigar, stått i garasje.