Golf 40 år – Del 2

Volkswagen hadde i mange år Bobla som sin bestselger, men da Golf ble lansert i 1974 startet Volkswagen på en reise der vi nå har nådd den syvende generasjonen – og nesten 30 millioner produserte eksemplarer. En suksess alle bilfabrikker drømmer om å kopiere.

Av Sven Furuly

Et Volkswagen Golf kom sent, men godt, er hevet over enhver tvil. Selv om det var Sir Alec Issigonis som har fått æren av å stå bak den kompakte familiebilen med tverrstilt motor, forhjulsdrift og et hjul i hvert hjørne, MINI, er det ingen annen produsent som har brakt dette konseptet til slike høyder som VW har gjort med Golf. Modellen er ikke bare målstokk for alle andre biler i den samme klassen, den har også gitt sitt navn til denne. I forrige utgave av bladet tok vi for oss de tre første Golf-generasjonene, fra Golf I i 1974, via Golf II som kom i 1983 til Golf III som ble lansert på den internasjonale bilutstillingen i Frankfurt i september 1991 og produsert fram til høsten 1997. Til sammen ble det produsert ca 15,9 millioner eksemplarer av disse tre første Golf-generasjonene.

Større og mer komfortabel

Med Golf IV tar den kompakte familiebilen et viktig skritt oppover, og både lengde og bredde viser veien mot årtusenskiftet og mer komfortable biler. De smalere og mer elipseformede frontlyktene og den mer kraftfulle hekken gir både et mer eksklusivt og et mer dynamisk utseende til den populære familiebilen. Som sine forgjengere kommer den i både 3- og 5-dørs utgaver, mens stasjonsvognmodellen fortsetter i form av den gamle modellen, i likhet med kabriolet-utgaven. Først neste år, i april 1998, lanseres Golf IV Cabriolet. Nok en gang har Karmann gjort en modernisering av den gamle modellen, men denne gangen er det så bra gjort at selv i dag er det de færreste som er klar over at en Golf III og Golf IV kabriolet har den samme plattformen, det samme midtpartiet og dørene, i tillegg til nøyaktig de samme målene på interiøret. Likhetstrekkene med den lukkede grunnmodellen er imidlertid så store, at også den åpne utgaven blir sett på som en helt ny Golf-generasjon.

En annen viktig nyhet dette året var muligheten for å bestille VW Golf med firehjulsdrift. I motsetning til den spesielle Country-modellen i 1985 og sportsutgaven G60 i 1991, begge med syncro firehjulsdrift, dreide det seg nå om et helt nyutviklet og kompakt 4WD-system utviklet av det svenske selskapet Haldex.

Enkel og rimelig firehjulsdrift

Norske motorjournalister får prøve dette nye 4Motion drivsystemet under norske vinterforhold i overgangen mellom 1998/99 og denne lette, kompakte og ganske enkle firehjulsdriften flytter ikke bare Golf over i en annen liga, men åpner også for at i pinsippet alle VW-konsernets bilmodeller med tverrstilt frontmotor og forhjulsdrift kan bygges i firehjulsdrevede utgaver. Systemet består av hydraulisk clutch som styres av bilens ABD-sensorer, og er siden introduksjonen på Golf IV blitt stadig forbedret, og i 2013 kom den 5. generasjonen av systemet – som ikke bare benyttes i dagens Golf VII, mens også benyttes i en av verdens dyreste biler, Bugatti Veyron.

Først i august 1999 lanseres Golf IV som stasjonsvogn, og omtrent samtidig blir ESP – elektronisk stabilitetskontroll – standard på alle Golf med Highline utstyrsnivå. Suksessen med den nye Golf IV lar ikke vente på seg, og noen få måneder før årtusenskiftet – høsten 1999 – blir Golf nummer 19 millioner produsert.

Gjennom 2000 og 2001 lanserer VW flere nye motorvarianter i Golf, og både de nye FSI bensinmotorene og TDI-dieselmotorene får fokus på lavere forbruk og lavt utslipp. Norske bilkjøpere har for alvor fått appetitt på dieselmotorer, og 1,9 TDI leveres i effektutgaver på 100, 130 og 150 hk. I 2002 lanserer Volkswagen en BiFuel variant som kan kjøres både på bensin og gass. Den leveres kun som stasjonsvogn på grunn av behovet for to drivstofftanker. Både produksjonsvolum og kommersiell interesse er moderat. Også Golf Cabriolet har mistet grepet på publikum, og i årsskiftet 2001/2002 er det slutt for ”Erdbeerkörchen” – eller ”Jordbærkurven” som Golf Cabriolet ble kalt – på grunn av sin karakteristiske veltebøyle. Dette skulle forøvrig vise seg å være begynnelsen på slutten for karosseriprodusenten Karmann i Osnabrück – som hadde bygd kabrioleter og spesialutgaver for VW helt siden 1949.

I 2003 lanseres Golf IV R32 med en V6-motor på 241 hk. Den kommer med 4Motion firehjulsdrift som standard, og DSG – en automatisert manuell girkasse.

Små motorer med høye effekter

Den 25. august 2003 avholdes den første pressevisningen for Golf V, mens publikum blir nødt til å vente til den internasjonale bilutstillingen i Frankfurt en måned senere for å ta den nye Golf-generasjonen i syne. Som mange av leserne sikkert vet, skifter Frankfurt og Paris om å avholde årets store internasjonale bilutstilling hver høst, og da den turboladede og 200 hk sterke Golf V GTI, ble vist i september 2004 var dette i Paris. Om noen hadde vært skeptisk til DSG-girkassene tidligere, feier GTI all denne skepsisen av banen. Ikke bare er forbruket gunstigere, men GTI akselererer fra 0-100 km/t på 6,9 sekunder med DSG, mot 7,2 sekunder for utgaven med manuell seks-trinns girkasse. Toppfarten er 235 km/t for begge utgaver.

En milepæl for Volkswagen er også den 1,4 liters TFSI-motoren som ble introdusert i 2005. Denne lille firesylindrede kraftpakken er en ”twincharger” som benytter både kompressor og turboladning for å gi en effekt på 170 hk. Den har dermed 14% mer effekt enn en 2,0 FSI-motor, men bruker 5% mindre drivstoff. Motoren lanseres først i utgaven Golf GT. Året etter lanserer VW en 140 hk utgave av motoren, og i 2007 kommer det også en utgave med 122 hk. Den største forskjellen på denne, i forhold til de to sterkere varianten, er at den kun har turbolader. I tillagg har den en helt ny utviklet vannkjølt intercooler. Konsekvensen av denne er at den klassiske 1,6 liters bensinmotoren fases ut.

En ny kabriolet etter ni års fravær

Volkswagen Golf VI lanseres i oktober 2008 i Paris, og er basert på en helt ny plattform som kalles MBQ. Denne deles også med biler som et år senere kommer også en helt ny utgave av stasjonsvognen. Det spesielle med denne er at den utelukkende produseres i Mexico. Det gir naturligvis store fordeler i forhold til det amerikanske markedet, men også atskillige logistikk-utfordringer for firehjusdrift-utgaven. I praksis er det bare Norge, Sverige, Sveits og Østerrike som kjøper disse 4Motion-utgavene – som produseres på den samme produksjonslinjen som de forhjulsdrevede bilene.

En viktig milepæl er lanseringen av VW Golf Cabriolet på bilutstillingen i Genéve i februar 2011. Denne fireseteren har en stoffkalesje som åpnes og lukkes ved hjelp av elektromotorer, og etter ni år uten en kabriolet på programmet, er naturligvis interessen for denne Golf-utgaven stor. At den også er helt åpen, men har skjulte veltebøyler som slår opp når det er fare for å velte, bidrar til det tiltalende designet. En GTI-utgave av kabriolet dukker også opp i 2012.

Elektrisk Golf i jubileumsåret

Den sjuende Golf-generasjonen bryter på samme måtes som forgjengeren VI tradisjonen med å bli vist til det tyske hjemmepublikummet først, og det er på bilutstillingen i Paris i oktober 2012 vi møter dagens utgave av Golf. Den innvendige plassen er større, komforten er høyere og ikke minst er den utstyrt med en rekke nye sikkerhets-systemer. På samme måte som Golf var tidlig ute med både ABS og ESP som standard blant de masseproduserte bilene, tilbus det nå alt fra systemer som holder bilen på rett plass i kjørefeltet, adaptiv cruise-kontroll, tretthetsvarsling og ikke minst systemer som hindrer kollisjoner i lave hastigheter. Men også når det gjelder ulike drivlinjer har Golf VII flyttet grenser.

Mitt første møte med e-Golf fant sted på vårparten i år, nesten nøyaktig 40 år etter at andre motorjournalister hadde prøvekjørt historiens første Golf-generasjon i 1974. Gjennom årenes løp har jeg både hatt en lang rekke Golf’er – fra den sitrongule Golf I som vi viste i den første jubileumsartikklene, til å regelmessig ha kjørt de nye generasjonene etter hver som de har dukket opp. Alle har hatt det til felles at kjøregleden, de dynamiske egenskapene og den attraktive førerplassen har vært toneangivende gjennom alle disse årene. Med GTI lanserte Volkswagen i sin tid et helt unikt sportslig konsept, og på begynnelsen av åttitallet kom GTD, en kompakt familiebil med en liten, rask, drivstoffgjerrig og kraftig dieselmotor.

Hybrid-Golf for fremtiden

Mange har kanskje undret seg over at VW ikke har vært blant de første til å lansere en elektrisk bil, og forklaringene til dette kan være mange. Etter noen timer bak rattet på e-Golf i Berlin, er dette imidlertid et spørsmål som bare har akademisk interesse. Jeg har aldri tidligere kjørt en elektrisk bil som på samme overlegne måte fremstår som et fullverdig produkt. Om det sitter en elektromotor, bensinmotor eller dieselmotor i drivlinjen oppfattes som underordnet… Bilen er en VW Golf, ser ut som en helt vanlig Golf, kjører som en Golf (til tross for atskillig høyere vekt) og bidrar på alle måter til å ”avmystifisere” fenomenet elbil. I løpet av få måneder er det nå solgt flere tusen eksemplarer i Norge.

Det aller siste ”teknologiske” kapittelet så langt i Golf-historien er presentasjonen av hybridbilen Golf GTE. Bilens litium-ion batterier lades opp i stikkontakten hjemme, og gjør bilen til enten en ren elbil over en kjørestrekning på inntil 50 km, eller elektromotoren brukes i kombinasjon med bilens TSI bensinmotor på 150 hk, og gir dermed et forbruk på 0,15 liter/mil ved blandet kjøring  og et CO2-utslipp på bare 35 gram/km. Er det noen som er i tvil om at den vitale 40-åringen Golf også kommer til å bli hyllet som en grensesprengende 50-åring – når den dagen kommer?