Maserati 100 år – Del 1

Maserati – Italiensk og eksotisk så det holder. Firmaet ”Societa Anonima Officine Alfieri Maserati” ble etablert i desember 1914, og kan derfor feire 100-års jubileum i år. Riktignok begynte de ikke å lage biler før i 1926, og historien starter egentlig noen år tidligere. Men like fullt er 2014 jubileumsåret, og i en serie artikler skal vi lose dere gjennom merkets brokete historie.

Av Olav Barhaugen

Historien om Maserati handler ikke bare om raske og elegante biler. Den handler også om en søskenflokk med gode tekniske ferdigheter, og en sterk lidenskap for motorsport. Rodolfo og Carolina Maserati fikk 7 sønner. 6 av dem vokste opp, og de var alle involvert i etableringen av bilmerket som i år feirer sitt 100-års jubileum.

Fra lokomotiv til sykkel

Rodolfo Maserati var jernbanemann, og en av de dyktigste førerne av de enorme damplokomotivene som trafikerte italienske skinneganger på slutten av 1800-tallet. Eldste sønn Carlo tilbrakte mye tid sammen med faren, og lærte mye om mekanikk fra ham. Den velstående Markien av Anzona hadde hørt om ungguttens evner, og finansierte Carlos arbeid med å konstruere en bensinmotor. Da var Carlo 17 år, og den en-sylindrete motoren ble plassert i en sykkel. På denne vant Carlo rallyet Brescia – Cremona – Mantua – Verona –Brescia i 1900. Denne prestasjonen ble lagt merke til av Fiat, som tilbød Carlo jobb som testfører. På fritiden konstruerte Carlo ennå en en-sylindret motor, som ble plassert i et bilchassis av tre. Dette kan med litt velvilje betegnes som den første Maserati-bilen.

Testfører og racerbilfører

I 1903 ble Carlo hentet til Isotta Franchini, også der som testfører. Han tar med sin bror Alfieri, som da var bare 16 år men allerede en dyktig mekaniker. Etter hvert blir også brødrene Bindo og Ettore ansatt hos Isotta. Familiebåndene var sterke, men likevel forlater Carlo Isotta i 1907 for å kjøre race for Bianchi. De andre blir værende hos Isotta, og Alfieri havner etter hvert bak rattet i deres løpsbiler der han gjør stor suksess. Hos Bianchi er ikke Carlo helt fornøyd med ytelsene til deres løpsbil. Med sine mekaniske ferdigheter konstruerte han et helt nytt tenningssystem til bilen.

Den rastløse Carlo blir ikke lenge hos Bianchi. En kort periode var han sjef for bilfabrikken Junior i Milano, men starter raskt sin egen virksomhet med å konstruere flymotorer. Dessverre får han i 1910 en lungesykdom og dør bare 29 år gammel.

Selskapet etableres

Carlo hadde vært lederen i søskenflokken, og tapet gikk sterkt inn på brødrene. Alfieri tar nå føringen blant brødrene, og i 1913 flytter han til Bologna der han starter et servicesenter for Isotta Franchini, men inspirert av sin avdøde bror bestemmer han seg for å starte et eget selskap. Brødrene Ernesto og Ettore følger med ham, men Bindo velger å fortsette hos Isotta Franchini. I desember 1914 ble selskapet ”Societa Anonima Officine Alfieri Maserati” etablert. Dette var et kombinert bilverksted og mekanisk verksted. Første verdenskrig var da i sin begynnelse, og våren 1915 var også Italia i krig. Alfieri og Ettore ble kalt ut i tjeneste, mens Ernesto som bare var 17 år holdt produksjonen i gang på dagtid, og studerte på teknisk skole på kveldstid. En viktig del av produksjonen var tennplugger som Alfieri konstruerte for bruk i blant annet flymotorer.

Suksess i motorsport

Etter krigen flyttet firmaet inn i nye store lokaler etter en nedlagt flaskefabrikk. Der var det plass til både verksted, salgslokaler og bolig for de tre brødrene og foreldrene. Tennplugger var fortsatt hovedprodukter, men lidenskapen til motorsport var sterk. Derfor bygde de om flere vanlig biler til løpsbiler. Siden eldstebror Bindo fortsatt var hos Isotta Franchini ble det innledet et samarbeid med dem om konstruksjon av løpsbiler. I 1920 begynte Alfieri å kjøre billøp igjen med blandede resultater. Han bygde så en bil sammensatt av deler fra flere produsenter. Chassis fra Isotta Fraschini, en halv åttesylindret motor fra Hispano Suiza og diverse deler fra andre fabrikanter. Med broren Ernesto i mekanikersetet tok han sin første seier i 1921. Dette gjorde drømmen om å konstruere sin egen løpsbil ennå sterkere. I 1922 ble et samarbeid med Diatto etablert. Deres løpsbiler var ingen suksess, men Alfieri redesignet bilen fra året før. Han ga den navnet Diatto, og begynte umiddelbart å vinne løp sammen med Ernesto. Etter 1925-sesongen fikk Diatto økonomiske problemer og måtte gi opp racingen. Marki Diego de Sterlich, en velstående landeier og racerbilfører bisto med finanser slik at Alfieri kunne kjøpe noen gjenværende chassier fra Diatto. Dette skulle bli starten på produksjonen av de første bilene med Maseratis logo

Egen logo

Mario var den eneste av brødrene som ikke interesserte seg for motorer og mekanikk. Han livnærte seg som kunstner, og hva var mer naturlig enn at han ble engasjert til å tegne en logo for selskapet.  Mario fant sin inspirasjon på Piazza Maggiore i hjembyen Bologna. Der står en fontene med Neptun som holder sitt gaffelformede spyd.

Mario tok frem skisseblokken og kom frem til at det var spydgaffelen også kjent som tridenten til Neptun som uforandret skulle prege Maserati’s emblem i de neste 100 år.

Tridenten ble et symbol som knytter brødrene, hjembyen og historikken til Maserati tett sammen, selv om Mario Maserati ikke var et geni av en ingeniør slik som sin avdøde storebror Carlo eller delaktig i opprettelsen av firmaet, så sørget han for at Maserati fikk en logo som er like elegant og tidsløs den dag i dag.  Det sier også mye om den Italienske kulturen hvor «La Familia» står først – i alle sammenhenger! Har man ressurser tilgjenglig i familen så skal de først og fremst brukes.

Den første Maserati

Til 1926-sesongen sto den første Maserati på startstreken. Den fikk navnet Tipo 26 etter årstallet, og hadde en 1,5 liters 8-sylindret kompressormatet rekkemotor.  I juni setter den hastighetsrekord i et løp i Bologna. Over en kilometer holdt den en hastighet på 167 km/t. Bak rattet satt lillebror Ernesto. Dette gjorde mange av datidens racerførere interessert i bilen, og køen av velstående motorinteresserte menn vokste utenfor fabrikken i Bologna. Italia hadde mange racerbaner, og motorsport var big business på den tiden. Brødrene deltok også selv i en rekke løp, og i mai 1927 ble Alfieri utsatt for en alvorlig ulykke der han mistet den ene nyren.

Verdensrekord

Flere versjoner av Tipo 26 ble solgt utover 20-tallet. Motorvolumet varierte fra 1,1 liter til 2,5. Alle var rekke-åttere med kompressor. I 1929 ble to motorer av to-liters versjonen satt sammen til en V16. Fra et sylindervolum på 4 liter, matet av 2 Rootes-kompressorer hentet man ut 305 hk. Denne monstermotoren som fikk navnet V4 ble plassert i en bil som i September 1929 satte verdensrekord. I Cremona ble det arrangert konkurranse over ti kilometer. Med Baconin Bozacchini bak rattet oppnådde bilen en snittfart på 246 km/t. Denne rekorden ble stående til 1937. Under Italias Grand Prix samme år kjørte Alfieri denne bilen rundt Monza-banen med en snittfart på 200 km/t, en rekord som ikke ble slått før i 1954. I 1930 tok Maserati sin første internasjonale seier i Tripolis Grand Prix. Dette ble også starten på rivaliseringen med Alfa Romeo som ble driftet av Enzo Ferrari. Ydmykelsen var stor under Italias Grand Prix på Monza. Maserati var suverene og tok alle tre plassene på seierspallen. Den Italienske stat takket Alfieri med å utnevne ham til Cavaliere.

Tunge tider, og salg

I 1932 rammer tragedien nok en gang brødrene Maserati. Alfieri var svekket etter å ha mistet sin ene nyre i 1927. Legene prøvde å redde ham, men han døde etter en dramatisk operasjon. Italia er i sjokk, og mange prominente gjester stiller opp i beravelsen. Bindo forlater Isotta Franchini og tar Alfieris plass i familiebedriften. Tross i en vanskelig økonomisk situasjon utover 30-tallet klarer Maserati å holde koken i racing. Deres nye bil 8C ble lansert i 1932. I 1933 ryker den legendariske Tazio Nuvolari uklar med Ferrari, og kommer til Maserati. Bak rattet i en modifisert utgave av fjorårets 8C vant han flere løp denne sesongen. 8C ble ytterligere modifisert og i 1939 vinner en Maserati 8CTF Indianapolis 500 som første Italienske bilmerke. Suksessen gjentas sensasjonelt nok neste år.

Utover på 30-tallet merker Maserati en sterkere konkurranse i GP-racing fra de tyske merkene Mercedes og Auto Union. Maserati velger derfor å satse hardere på Voiturette-klassen med modellene 4CM og 6CM i ulike varianter. Disse bilene hevdet seg godt, og ble kjøpt av flere privatførere. Mot slutten av 30-tallet blir det tyngre økonomiske tider over hele Europa, og i 1937 velger brødrene å selge selskapet til Adolfo Orsi. Orsi hadde bygget opp et stort konsern med stålverk og maskinfabrikker. Brødrene fikk 10 års bindingstid hos den nye eieren.

Krig og flytting

Når andre verdenskrig brøt ut flyttet Orsi fabrikken til Modena, der den ligger i dag. Produksjonen ble vridd over på krigsmateriell, men mot slutten av krigen var Orsi fremsynt og hentet inn ekspertise fra Fiat og Alfa Romeo. Målet var å begynne produksjon av personbiler. Allerede våren 1946 ble en prototype på Maserati A6 presentert. A-en stod for å minnes Alfieri og 6 viste til antall sylindre. Personbiler var imidlertid ikke av interesse for brødrene Maserati. Når bindingstiden deres til Orsi var over i 1947 var de ikke sene om å forlate selskapet som bar deres navn.

De startet opp igjen med det som sto deres hjerte nærmest, nemlig produksjon av racerbiler. Selskapet fikk det velklingende navnet Officine Specializzate Costruzioni Automobili – Fratelli Maserati SpA – Forkortet til OSCA. Brødrene holdt det gående frem til 1967 med hovedfokus på løpsbiler, men også noen elegante sportsbiler med karosserier fra noen av Italias berømte bildesignere. Merkenavnet Maserati ble videreført med både løpsbiler og personbiler under Orsis eierskap frem til 1968. Denne perioden ga oss mange av bilhistoriens vakreste biler, og de kommer vi tilbake til i en senere artikkel