Opel Elektro GT med elbil-rekorder for 50 år siden

I 1971 satte astronautene i Apollo 15 den første elektriske bilen på månen. Samme år viste Opel at elmotorer ikke bare var forbeholdt golfbiler.

Tekst: Sven Furuly, Foto: Stellantis

Historien om den strømlinjeformede og populære sportsbilen Opel GT, som ble lansert i 1968, inneholder også flere rekordforsøk med ulike drivstoffer og drivlinjer gjennom bilmodellens korte levetid frem til 1973. Et av rekordforsøkene ble gjennomført den 17. og 18. mai 1971. Da reiste Georg von Opel til Hockenheimring for å sette ny fartsrekord for en elbil, med en spesialpreparert utgave av sportsbilen. Den ble døpt Opel Elektro GT.

De seks batteripakkene ga en kraftig vektøkning og fylte opp store deler av den kompakte og aerodynamiske sportsbilen. Nikkel-kadmium batteriene var hentet fra militærindustrien.

Det var ikke den første gangen bilmerket Opel forsøkte seg på å sette verdensrekorder. Allerede tidlig i bilens barndom bygde Opel flere eksperimentbiler til dette formålet. Barnebarnet til grunnleggeren, Adam Opel, fulgte derfor en familietradisjon da han forberedte forsøkene på Hockenheimring for femti år siden. Forsøkene på å utfordre verdens hastighetsrekorder startet med «Rakett-Fritz» i 1928, som oppnådde en fart på 238 kilometer i timen med den rakettdrevne RAK 2.

Opel Elektro GT hadde to kraftige elektromotorer produsert av Bosch under det lave panseret. I korte øyeblikk kunne motoren levere en spiss-effekt på 160 hestekrefter. 

Opel Elektro GT var utstyrt med to elektromotorer fra Bosch som i normalmodus leverte 88 kW eller 120 hestekrefter, men som i likhet med dagens elbiler også hadde mulighet for å øke den maksimale effekten over en kort periode. Opel Elektro GT hadde en maksimal spisseffekt på 118 kW – eller 160 hestekrefter. Batteriene var levert av Varta, og ble plassert bak og ved siden av føreren. Batteripakken bestod av til sammen 280 celler og vekten var høy. Den lette Opel GT fikk dermed en vektøkning fra 960 til 1550 kilo. For å sette dette i perspektiv, var vekten på Opel Elektro GT like høy som Opels daværende flaggskip, den store sedanen Opel Diplomat B.

Styringselektronikken i Opel Elektro GT var plassert i det lille bagasjerommet. Hele kupeen, med unntak av selve førerplassen, var fylt opp med batterier.

Beregninger viste at batteripakken ikke var stor nok til å kunne forsøke å slå alle de aktuelle rekordene. Skulle Opel slå langdistanserekorden måtte ingeniørene øke og montere en samlet batteripakke på hele 360 celler – noe som økte vekten ytterligere til 1700 kilo. Dette tilsvarte vekten på Opels lille lastebil, Blitz. Denne ekstra vekten krevde stivere fjærer og spesialdekk utviklet av Continental – optimalisert for lavest mulig rullemotstand.

Det ble utført en rekke aerodynamiske tilpasninger for å gi elbilen så lav luftmotstand som mulig. Legg merke også merke til en rekke vektreduserende tiltak, som fjerning av baklyktene.

Karosseriet ble også modifisert for å få enda bedre aerodynamikk. Alle luftinntak ble lukket og ingeniørene monterte et flatere panser uten den klassiske bulen som bensinutgaven hadde for å få plass til forgasseren. Fjerning av speil, støtfangere og dørhåndtak bidro også til lavere luftmotstand. I tillegg ble baklyktene fjernet og blendet, mens en varmeveksler overtok plassen til eksosanlegget.

Her kjører Georg von Opel i en utgave av Opel Elektro GT før de siste aerodynamiske endringene er gjennomført for de endelige rekordforsøkene. Det flate panseret er imidlertid allerede på plass.

Kontrollenheten for elektronikk ble plassert i bagasjerommet, mens bilen ble fylt opp av batterier som vanligvis ble brukt i kampfly. Mengden batterier gjorde at det bare så vidt var plass til førersetet. Anstrengelsene bar imidlertid frukter, og i løpet av rekordforsøks-dagene kunne Opel feire flere triumfer. Georg von Opel satte ikke mindre enn fire nye verdensrekorder på selveste 17. mai 1971 og la ytterligere to til i samlingen den 18.

Dessverre var Nikkel kadmium-batteriene for utladet til at han klarte å sette en ny rekord for 100 kilometer med en konstant hastighet på 100 kilometer i timen. Det forsøket ble avbrutt etter bare 44 kilometer. Resultatet ble likevel at Georg von Opel reiste hjem med seks verdensrekorder.

Rekordbilen Opel Elektro GT er bevart, og er et synlig bevis på Opels engasjement i elbilen, femti år før dagens elektriske utgaver av familiebilene Mokka-e og Corsa-e.

Med Opel Elektro GT demonstrerte Opel tydelig at elektriske biler var konkurransedyktige med biler drevet av forbrenningsmotorer, på en rekke områder. Historien forteller at tidlig i bilens barndom stod den teknologiske kampen ikke bare mellom elektromotorer og forbrenningsmotorer, men også små dampmaskiner i bilene ved inngangen til 1900-tallet. Etter 50 år med utvikling og innovasjon siden Georg von Opel satte sine rekorder, er det ikke minst batteriene som har gjort elbilene til attraktive valg i dag. Dagens elbiler både akselerasjon og rekkevidde til å konkurrere med fossile drivlinjer.