Det er i år 80 år siden Opel lanserte luksusbilen Kapitän. Med denne ble det skapt en Opel-modell som gjennom sin produksjonstid flere ganger var den mest solgte seks-sylindrede bilen i Tyskland.
Av Sven Furuly og Hans-Petter von Thyssen Bornemissza. Foto: Amn, Lothar Spurzem og Berthold Werner
Da Karl Stief, Opel utviklingsleder i selskapet gjennom tretti-årene, en gang ble bedt om å fortelle om opprinnelsen til de store og luksuriøse Kapitän-modellene, ble dette samtidig historien om et selskap som slet med å finne en klar produktstrategi. Majoriteten av selskapet var blitt kjøpt opp av amerikanske General Motors i 1929, og viktige beslutninger ble styrt fra USA. De resterende 20% av aksjene i den Rüsselsheim-baserte bilfabrikken ble overtatt av amerikanerne i 1932, som dermed fikk full kontroll over Opel. Noen få år tidligere, i 1928 hadde Opel lansert en motorsterk og kostbar modell for å kunne konkurrere i luksusklassen. I løpet av 1928 og 1929 ble det bygd 25 eksemplarer av Opel Regent. De var alle solgt og levert da det ble bestemt at produksjonen av denne modellen skulle opphøre. General Motors fryktet at den ville bli en alt for stor konkurrent til merker som Cadillac og Buick. Bilene ble derfor kjøpt tilbake og skrotet. Fra USA var det blitt bestemt at Opel bare skulle konsentrere seg om biler i mellomklassen, fordi salgsvolumene var mye større.
Med denne hendelsen i tankene leste daværende sjefskonstruktør Karl Stief det interne dokumentet fra bedriftsstyret i 1936 med stor skepsis, ettersom de nå uttrykte et klart ønske om en stor bilmodell. Stief og hans team gikk imidlertid løs på oppgaven med stor iver, og skisserte en fire-dørs luksuslimousin etter datidens bilmote. Slik oppsto Opel Kapitän – bilmodellen som ble lansert for temmelig nøyaktig 80 år siden. I den skrånende hekken var det plassert et to-delt bakvindu og under bagasjelokket var det fastmontert et skråstilt reservehjul, og Kapitän var lett gjenkjennelig med sine mange kromlister på karosseriet. Fronten var dominert av en grill som i sin utforming minnet om værhårene på en katt. De runde frontlyktene var elegant integrert i forskjermene. Disse skjermene var i seg selv montert frittstående i forhold til resten av karosseriet. Frontvinduet var to-delt.
Opel Kapitän under produksjon i Rüsselsheim i 1939.
Stigtrinn var fortsatt obligatorisk på en bil som skulle ha en viss aura av luksus. De fremre dørene var hengslet i forkant, mens bakdørene var det vi senere har gitt navnet ”selvmordsdører” – fordi de er hengslet i bakkant og vrengte seg bakover dersom de ble åpnet i høy hastighet.
Under panseret arbeidet en sideventilert seks-sylindret motor med et slagvolum på 2,5 liter. Effekten var på 55 hk. Det var kun på et område Kapitän forble konvensjonell: Den var ikke oppbygd med et selvbærende karosseri – slik Opel Olympia ble konstruert i 1936. Sin nødvendige stivhet fikk Kapitän ved hjelp av kombinasjon av hjelperamme og bærende karosseri. Kanskje var det for å kunne møte kritikk fra konkurrentene, når Opel lanserte en luksusbil. Konkurrentene hadde allerede tatt til orde for at ”de var helt sikre” på at en Opel Olympia ville bryte sammen under kraftig belastning som følge av sin lette og vektbesparende konstruksjon.
Verdenspremieren til Opel Kapitän var på bilutstillingen i Genéve i mars 1939, etter at prototypen hadde sin debut høsten 1938. Opel presenterte bilen i både to-dørs og fire-dørs versjoner. Det viste seg snart at kundene likte bilen, og den ga god fortjeneste til Opel. Omtrent samtidig med Kapitän hadde også Opel satt en annen bilmodell i produksjon, utstyrt med den samme motoren. Det var lastebilen Opel Blitz, som skulle produseres ved en helt ny lastebilfabrikk i Brandenburg, ikke langt fra Berlin. Etter bare et drøyt års produksjon ble ledelsen for General Motors kalt inn til en samtale med representanter for Tysklands nye nasjonalsosialistiske regjering. De ble pålagt å stanse produksjonen av Kapitän og sørge for at alle 2,5 liters motorene gikk til Brandenburg og samtidig øke produksjonstakten på Blitz. Forklaringen fikk vi i september 1939 da Hitler startet den andre verdenskrig og trengte alle de Opel Blitz lastebilene det var mulig å produsere, som militære kjøretøy.
Opel Kapitän 1948-51. Legg merke til nye lykter og mindre hjul i forhold til ’38-modellen.
Da krigen var over satte de allierte inn okkupasjonsstyrker som kontrollerte gjenoppbyggingen av det ødelagte Tyskland, og all industriproduksjon. Først i 1948 opphørte denne forordningen, der blant annet tysk bilindustri hadde vært belagt med forbud mot å produsere personbiler med motorer som hadde et sylindervolum på mer enn 1,5 liter. Dermed hadde Opel igjen lov til å gjenoppta produksjonen av sitt flaggskip, utviklet og lansert kort tid før krigsutbruddet. Men lanseringen av bilen med den 2,5 liter store seks-sylindrede motoren viste seg vanskelig. Det fantes ikke penger til å kjøpe en slik bil blant den fattige tyske befolkningen. Dermed ble bilen produsert utelukkende for eksport, og flere eksemplarer fant også veien til Norge til tross for import-restriksjoner og krav til kjøpetillatelse. Det er med andre ord 70 år siden Kapitän kunne feire sin relansering. To-dørs utgaven var forsvunnet, men karosserifabrikken Joseph Hebmüller i Wulfrath i Rhein-området presenterte i 1952 en to-dørs to-seters kabriolet-utgave av Kapitän. De hadde håpet på en liten serieproduksjon for Opel, men det ble kun bygd en prototyp. Mye av forklaringen lå i det gammeldagse designet til Kapitän. Bilmoten var i stor endring, og det var ikke lenger kunder som lot seg tiltrekke av frittstående forskjermer, delt frontvindu, små delte bakvinduer, og en skrånende bakpart som endte i et bagasjelokk med utstanset plass til et reservehjul.
Frem til høsten 1949 ble det produsert til sammen 25 371 eksemplarer, men deretter begynte salget å stagnere. Opel-forhandlerne opplevede stadig oftere at kjøperne takket nei til en Kapitän på grunn av designet. En storm av henvendelser fra Opel-forhandlerne fikk ledelsen til å ta de nødvendige grep for å starte opp arbeide med å konstruere en ny Opel Kapitän.
Opel Kapitän 51 ble lansert som 1952-modell, men var i virkeligheten en førkrigs-konstruksjon.
Den nye modellen, som fikk betegnelsen Kapitän 51 ble presentert i august 1951. Selve grunnkonstruksjonen, men hjelperamme og bare delvis bærende karosseri, var det samme. Det var også den stive bakakselen. Men den nye modellen rullet på 15” i stedet for 16” store hjul og motoreffekten på 2,5-literen var økt fra 55 til 58 hk. Av denne 9600 D-Mark dyre bilen (en VW-Boble kostet ca 4300 D-Mark på samme tid) ble det bygd nøyaktig 48 562 eksemplarer frem til høsten 1953. Denne Kapitän-modellen hadde et stort og forkrommet frontparti, et større bakvindu og et større og mer avrundet bagasjeromlokk. Foran føreren satt det et hvitt ratt med en forkrommet hornring og alle instrumentene hadde forkrommede innramminger. Forsetene var plassert nær inntil hverandre, men samlet sett var det ikke mange tekniske nyheter å snakke om. Lang tid senere kom det for en dag i General Motors systemet at Kapitän 51 faktisk var et prosjekt som ble påbegynt, for deretter å bli lagt til side på grunn av krigen, så tidlig som i 1941. Etter bilens lansering kom det til heftige debatter innen Opel-organisasjonen, som absolutt ikke var tiltenkt å komme offentligheten for øre. Stadig flere nye bilmodeller med ”ponton-formede” karosserier dukket opp fra konkurrentene, som for eksempel Hansa 1500, den større Borgward og Ford Taunus 12M. Kundene forsvant, og selv de med en tykk lommebok synes en amerikansk-inspirert landeveiskrysser var lite å strekke seg etter. Og som om ikke dette var nok: Plutselig dukket det opp ulike selgere i Opel-verkstedene som tilbød å levere komplette ny-designede karosserier som passet til Kapitän-rammen. Noen slike karosserier ble produsert og montert av blant annet et selskap i Gelsenkirchen, der de gammelmodige karosseriet ble demontert og erstattet av et mer moderne fire-dørs karosseri med integrerte forskjermer, et mer avrundet frontvindu og en mykt avrundet hekkparti. Det er vanskelig å få noen eksakte opplysninger om hvor mange slike karosserier som ble levert, eller hvorvidt Opel gikk til rettslige skritt for å få stoppet dette salget. Et er imidlertid sikkert, og det er at bølgene gikk så høyt i styrerommene i 1952 og 1953 at General Motors sørget for at Opel i Rüsselsheim ble tilført nok penger til tyskerne selv kunne utvikle en helt ny og moderne Kapitän. Nå skulle den få et selvbærende ponton-karosseri, en stor udelt frontrute og til og med en hel setebenk som forsete. Bilens 2,5-liter seks-sylindrede motor ble utviklet til å gi en effekt på 68 hk, senere 71 hk. Bilen var videre utstyrt med små åpningsbare kvartvinduer i forkant av dørene, store baklys integrert i bakskjermene og en kjølergrill som var trukket innover i bilens front. Den nye modellen var utviklet av Friedrich Wilhelm Lohr som hadde startet sin karriere som verktøymaker-lærling hos Opel i 1940, og senere endte sin karriere som vise-styreformann i GM Europa og fikk en plass i styret ved General Motors hovedkontor.
Et moderne ponton-karosseri ble lansert i 1954, på bildet en 1956 modell Kapitän med facelift
Modellen fikk navnet Kapitän 54 og ble introdusert i august 1953. Endelig var det en modell som kunne møte konkurrentene. Den ble en stor salgssuksess, og ved hver eneste nye årsmodell ble det introdusert små detaljendringer som reflekterte de siste moteretningene innenfor datidens bilverden. Opel hadde funnet en formel, og Kapitän ble med sin moderne utforming og mange fine detaljer en stor suksess for selskapet. I mai 1957 kunne kundene også bestille Kapitän med en tre-trinns automatgirkasse. Fra november 1953 til februar 1958 ble det bygd ikke mindre enn 154 098 eksemplarer, og på denne tiden var Kapitän Tysklands tredje mest populære bilmodell, etter VW Bobla og Opel Rekord. Flere biler fant veien til Norge, blant annet denne flotte 56-modellen som ble solgt ny til en hvalfanger fra Onsøy
Den første Kapitän med panorama-vinduer var P1 som kom i 1958.
En ny Kapitän ble lansert i 1958, og den var både lavere og bredere enn forgjengeren. Det mest spesielle med modellen er det store ”panorama” – frontvinduet, hentet fra amerikanske drømmebil-designs og den lave taklinjen. Modellen fikk betegnelsen P1, som den første utgave med panorama-vindu. Mange berømmet bilen for de dristige detaljene, men den høstet også mye kritikk for sine vinduer og den dårlige takhøyden for baksetepassasjerene. P1 ble produsert i bare i et år, og salget var langt dårligere enn både den modellen den avløste, og den som ble lansert som en etterfølger i 1959. Denne beholdt panorama-frontvinduet, og fikk ikke uventet betegnelsen P2. Med et mer kantet karosseri, en bred og moderne grill, samt en høyere takprofil var dette en Kapitän som utstrålte luksus og kjøpsappell. Under det lange og brede panseret skjulte det seg en ny og kraftig seks-sylindret motor med 2,6 litersylindervolum. Effekten var på 89 hk og bilen kunne leveres med tre ulike girkasser: en tre trinns manuell kasse, en 4-trinns manuell kasse med overdrive, samt en tre-trinns hydramatic automatgirkasse som avløste det manuelle fire-trinns-alternativet i 1960.
P2 avløste forgjengeren P1 i 1959, etter at denne bare ble bygd i et år.
Denne utgaven av Kapitän solgte bra gjennom hele produksjonstiden fra 1959 til 1963, men 1960 som det beste året. 145 618 solgte eksemplarer gjorde P2 til den mest solgte Kapitän-modellen fra Opel.
Opel Kapitän A ble lansert i 1964, sammen med en helt ny Rekord.
Et nytt kapittel i Opel-historien ble skrevet i 1964. Ikke bare lanseres det en ny Kapitän som får modellbetegnelsen ”Kapitän A”, men også en helt ny Rekord som på samme måte får betegnelsen ”A”. Designet på de to modellene er moderne, de har store glassflater, byr på god innvendig plass i hvert sitt segment og har store bagasjerom. Når det gjelder Kapitäns karosseri, får dette til oppgave å bære tre ulike modellnavn. I perioden 1939 til 1939 bygde Opel en luksusbil i et lite antall som var posisjonert over Kapitän i markedet. Den het Admiral, og dette navnet ble nå gjenintrodusert, og i tillegg søkte Opel å lansere enda en prestisjemodell helt på toppen: Diplomat. Dette trekløveret, KAD, bygde på samme plattform og karosseri. Kapitän og Admiral kunne begge leveres med den velkjente 2,6 liters rekkesekseren, eller en ny 2,8 liter under panseret. Girkassene (4-trinns manuell eller en automat) var også den samme i begge modeller. Kun utstyrsnivået, felger, dekk og utvalget av blanke lister og annen pynt på karosseriet skilte de to modellene. Noen ganske få Kapitän ble levert med en Chevrolet-produsert V8-motor på 4,6 liter. Dette var en motor, som sammen med en enda større V8 på 5,4 liter, i utgangspunktet var reservert for den eksklusive og svært kostbare toppmodellen Diplomat. I likhet med Rekord fikk også KAD-modellene en lett facelift i 1966/67, mens arbeidet med etterfølgerne pågikk for fullt. A-modellene var helt formgitt og konstruert i Europa, og ble godt mottatt i markedet de første årene, mens salget gikk temmelig tregt det siste året, i 1968, med bare 24 249 solgte biler. Opel hadde enorm suksess med de mindre og rimeligere modellene Kadett og Rekord, men opplevde at Mercedes-Benz var en sterk konkurrent til Kapitän i luksusbilmarkedet.
Kapitän B ble introdusert i 1969 men produksjonen opphørte allerede i mai 1970.
Da Kapitän B ble lansert i 1969 skulle den raskt vise seg å bli den aller siste bilmodellen fra Opel til å bære dette navnet. Det amerikansk-inspirerte karosseri-designet var elegant og majestetisk, men ble ingen stor suksess. Bare 4 976 eksemplarer ble bygd i løpet av 15 måneder, og i 1970 ble produksjonen lagt ned. Opel fortsatte imidlertid å bygge både Admiral og Diplomat basert på dette karosseriet i ytterligere sju år. Da var tiden inne for lanseringen av Senator, og Kapitän var allerede nesten blitt et glemt kapittel i Opel-historien. Men Kapitän er rent historisk en viktig modell for Opel. Modellen regjerte et luksus-segment med storhet gjennom flere tiår på en måte som ingen Opel-modell senere har lykkes i å fylle. I samlerkretser nyter Kapitän nå stor interesse, og særlig P2 fra sekstitallet og de to syttitalsutgavene A og B, er attraktive samleobjekter.